Svarer Kjetil Rolness: Ulikelønn er et faktum

Menn får ikke mindre om kvinner i samme stilling får rettferdig betalt for erfaring og kompetanse, skriver Marianne Solberg. Foto: Sara Angelica Spilling

Mitt juleønske er at flere tar forskningen på alvor.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I 2021 ga Aftenpostens spaltist Kjetil Rolness kvinner selv skylden for at de tjener mindre. I år mener han at vi finner opp diskriminering fordi Institutt for samfunnsforskning (ISF) har lansert en rapport som viser at likelønnsutviklingen går sakte.

Så hva sier tallene? Kvinner har i snitt 13 prosent lavere timelønn enn menn. Når vi kun sammenligner ansatte med samme utdanningslengde, erfaring, sektor, stillingskode og arbeidsplass, er forskjellen 2–6 prosent.

Utallige rapporter viser at kvinner tjener mindre, mens tilnærmet ingen (hvis noen i det hele tatt) viser det motsatte. Ulikelønn er et faktum.

Omtales som en utgiftspost

Likestilling er ikke en kamp mellom kjønn, slik det ofte fremstilles. Menn får ikke mindre om kvinner i samme stilling får rettferdig betalt for erfaring og kompetanse. Ansatte i mannsdominerte yrker blir ikke trukket i lønn om man verdsetter kvinnedominerte yrker høyere.

Barnevernspedagoger som hjelper unge gjennom skolen, skaper kvalifisert arbeidskraft for næringslivet. Sosionomer som får arbeidsledige i jobb, reduserer offentlige utgifter og øker produktiviteten. Vernepleiere i helsevesenet får folk raskere tilbake. Likevel omtales de oftere som en utgiftspost i stedet for en investering.

Mener vi, helt på ekte, at yrker i privat sektor er mer verdt for samfunnet enn de vi kommanderte på jobb under pandemien for at samfunnet skulle fungere? Det er vanskelig å sammenligne yrker på den måten, fordi industrien finansierer velferdsstaten, men ville kollapset uten den.

Må ta forskningen på alvor

For å sammenligne «arbeid av lik verdi», som likestillingsloven sier, vil ISF vurdere verdien av yrker basert på faktorer som kompetanse, ansvar, fysiske anstrengelser, krevende arbeidsforhold og psykiske belastninger. Dette er nyttig når arbeidsgivere skal rapportere om lønnsforskjeller og for å sammenligne på tvers av yrker og sektorer.

Vi får nok uansett anledning til å diskutere dette igjen om et års tid. Mitt juleønske er at flere setter seg inn i rapporten og tar forskningen på alvor.