Svarer Aftenpostens kommentator om voldtekt: En distraksjon fra problemet

Rapporten om omfanget av vold og voldtekter i Norge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble overlevert daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) 28. februar 2023. Foto: Hanna Johre, NTB

Rapporten om vold og overgrep har havnet i en dragkamp om samtykkelov.

Vold og overgrep er fortsatt et kontroversielt tema. Vår rapport om omfanget ble lansert i 2023, og er stadig blitt gjenstand for debatt og kritikk.

Metodiske innvendinger om responsrate og utvalgsskjevhet er allerede blitt grundig svart ut, for eksempel hos Faktisk.no, Aftenposten, i rapporten og nylig i Adresseavisen. At funnene våre får oppmerksomhet, er noe vi som forskningssenter setter pris på, og vi svarer gjerne på metodiske spørsmål.

Det er imidlertid uholdbart at Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampe angriper vår troverdighet og uten dokumentasjon skriver at arbeidet vårt er «villedende» og presenteres «med skråsikkerhet uten nødvendige forbehold».

Aftenposten har brukt den omtalte rapporten som kildegrunnlag i flere titalls nyhetssaker, ledere, kommentarer og podkaster, så det underlig at en av avisens kommentatorer nå mener at vårt arbeid og vår formidling ikke er til å stole på.

Jakten på den sanne skåren

Bakteppet er den pågående debatten om samtykkelov. Vi vil derfor understreke at Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) ikke har tatt stilling til lovforslaget om voldtekt eller hvordan retten til seksuell selvbestemmelse skal defineres i straffeloven.

Vår oppgave er å understøtte den politiske prosessen og det offentlige ordskiftet med best mulig kunnskapsgrunnlag.

Trampe hevder at rapporten vår «slo fast at én av fem kvinner i Norge er blitt voldtatt». Det er feil. Vi rapporterer tall for utvalget som er undersøkt, altså rapportert forekomst. Faktisk forekomst av voldtekt i hele befolkningen, eller «den sanne skåren», kan ikke angis presist. Den kan kun estimeres ved hjelp av ulike datakilder. Uansett hvilken målemetode som benyttes, er det umulig å fastslå ett eksakt tall.

Alle studier har metodiske svakheter. Vi omtaler derfor våre funn som «rapportert», samtidig som vi erkjenner begrensningene ved vår forskning.

Trampe demonstrerer i sin kommentar at hun ikke er i stand til å lese metodedelen av vår rapport. At hun ikke forstår forskjellen mellom faktisk og rapportert omfang, viser hun ved å ta skjermdump fra rapporten med forekomsttall basert på utvalget i studien. Deretter skriver hun at tallene presenteres som sanne scorer som gjelder alle i Norge.

Her møter Trampe sin egen uvitenhet ved ikke å forstå at tallene er rapporterte svarprosenter fra deltagerne i undersøkelsen. Ved å omtale tallene som faktiske skårer, fremstiller hun dem feil for Aftenpostens lesere. Ironisk nok kritiserer Trampe andre for å omtale våre funn på akkurat samme misvisende måte.

Vi kan kun ta hovedansvaret for vår egen formidling. Vi kan ikke styre hvordan alle politikere, aktivister eller pressen beskriver våre funn, noe Trampes rotete fremstilling tydelig viser. Makter ikke Aftenposten og andre å få resultatene og forbeholdene ut til offentligheten på en korrekt måte, er det deres ansvar.

Fra tall til tiltak

Studien vår har selvsagt svakheter. Likevel er det den mest metodisk sterke på omfang av vold og overgrep i den voksne norske befolkningen, med tilfeldig utvelgelse av respondenter, solid utvalgsstørrelse og anbefalte målemetoder. Den gir derfor antakeligvis det beste anslaget for omfanget i befolkningen pr. i dag. At tallene samsvarer med andre kilder, underbygger våre forskningsfunn.

Nye nasjonale studier som UngVold-undersøkelsen, samt offentlig statistikk fra anmeldelser og besøk til voldtektsmottak, støtter det høye nivået av voldtekt. Også Eurostats seneste studie viser høy rapportert forekomst for seksuell vold blant kvinner i EU.

Når Trampe går til angrep på tallgrunnlaget på feil premisser, kan det fremstå som et forsøk på å nedskalere et alvorlig samfunnsproblem. Alle datakilder, inkludert vår forskning, dokumenterer et skremmende høyt omfang.

Voldtekt rammer alle kjønn og grupper og kan føre til omfattende og langvarige fysiske, sosiale og psykologiske konsekvenser. Behovet for effektive tiltak er derfor stort. Å diskutere hva som utgjør den «sanne score» for voldtekter i Norge, hjelper uansett ingen.