Svaksynte Steinar: – Bussen kjører rett forbi

2 hours ago 2



– Bussene kjører rett forbi og stopper ikke alltid når jeg står med hvit stokk. Det er frustrerende og kjipt, sier Steinar Hauge til NRK.

Hauge er svaksynt og kan hverken kjøre bil eller se hvilken buss som kommer. Han er derfor helt avhengig av at busstilbudet fungerer som det skal.

På Agder kollektivtrafikk sine hjemmesider står det: «Gi tegn når du ønsker at bussen skal stoppe».

Men for Hauge er det ikke alltid like enkelt fordi det er vanskelig å se om det er riktig buss.

UT PÅ TUR. NRK er med Hauge på busstur.

Marit Henriette Gustavsen

I Norge antas det at over 320.000 mennesker lever med en synshemming. Det viser tall fra Norges Blindeforbund.

Forbundsleder i Blindeforbundet, Terje Andre Olsen, bekrefter at dette er et problem generelt i landet.

Olsen påpeker at sjåførene skal stoppe når man står med hvit stokk ved ledelinjen.

– Vi trenger også å komme oss på jobb, sier han.

Vet ikke hvor han er

«Pling! Henrik Wergelands gate»

Lydanlegget som annonserer stoppestedene virker som det skal når NRK er med Steinar Hauge på busstur.

Men slik er det ikke alltid.

– Det skjer stadig vekk at lydanlegget ikke fungerer. Kanskje hver tredje gang jeg tar buss, sier han.

Da kan det hende Steinar ikke vet hvor han er.

– Det er et stort problem. Den må være på, sier Hauge.

en mann i en buss

GOD LYD: Hauge kan ikke se hva som står på skjermen og er derfor avhengig av at lydanlegget fungerer.

Foto: Marit Henriette Gustavsen / NRK

Når Hauge er på kjente plasser går det greit, men det blir utfordringer når han reiser til nye steder.

Agder kollektivtrafikk (AKT) bekrefter at det har vært en økning i antall feilmeldinger den siste tiden.

Les hele svaret fra AKT lenger ned i saken.

Svart skjerm

Også personer med hørselsutfordringer opplever problemer med bussene.

Synne Sofie Solveigsdatter har nedsatt hørsel.

Hun er avhengig av at skjermen som viser stoppestedene på bussen fungerer, slik at hun vet hvor hun er.

En kvinne som sitter bakerst i bussen og ser ut av vinduet

SVART SKJERM: Synne Sofie Solveigsdatter tar ofte bussen. Med nedsatt hørsel er hun avhengig av å kunne lese stoppene på skjermen.

Foto: Marit Henriette Gustavsen / NRK

Hun forteller at skjermen ofte er svart når hun går på bussen.

– Hvis skjermen er svart må jeg enten inn i appen eller bruke Google Maps for å finne ut hvor jeg er, sier hun.

En svart skjerm som egentlig skal vise stoppestedene på en buss i Kristisansand

TILGJENGELIGHET: For hørselshemmede er svart skjerm på bussen en stor utfordring.

Foto: Knut Knudsen Eigeland / NRK

Ekstra krevende

Solveigsdatter synes det er ekstra krevende etter en lang dag på jobb eller et sosialt arrangement, å gå på en buss hvor systemene ikke fungerer.

– Det hadde vært fint å kunne senke skuldrene og tenke at her fungerer det som det skal. Og ikke måtte bekymre seg for hvordan dette skal gå, sier Solveigsdatter.

Har du opplevd at bussen ikke har vært tilgjengelig nok for deg?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Vil lære av sine feil

Produksjonssjef hos Agder kollektivtrafikk Njål Are Møller innrømmer at de har hatt en økning i antall feilmeldinger den siste tiden.

– Vi ønsker konkrete tilbakemeldinger der passasjerer har opplevd noe som ikke svarer til forventningene. Da er det lettere å følge opp og lære av våre feil, sier Møller.

en person som står foran en inngangen til Agder Kollektivtrafikk sine lokalere i Kristiansand sentrum

TRENGER TIPS: Produksjonssjef hos Agder kollektivtrafikk Njål Møller.

Foto: Marit Henriette Gustavsen / NRK

NRK har også kontaktet kollektivselskapene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kollektivselskapet i Oslo sier de jobber med å gjøre kollektivtrafikken universelt tilgjengelig, blant annet med lydmeldinger.

–Når vi får melding om at ting ikke fungerer som de skal søker vi sammen med operatørene å finne en rask løsning på problemet, sier pressevakt Øystein Dahl Johansen i Ruter.

Les her hva de ulike busselskapene gjør:

  • Ingrid Dreyer i Skyss

    Sindre Helgheim / NRK

    Skyss, Bergen

    – Vi har generelt god oppetid på tekniske løsninger ut mot de reisende, sier pressekontakt Ingrid Dreyer i Skyss.

    – Skyss sin statistikk fører ikke nedetid, men vi mener det er begrenset og har holdt seg stabilt lavt over tid, sier hun

    Eksempler på dette kan være svarte skjermer eller manglende lydopprop.

    – Vi legger vekt på å utbedre feil fortløpende når de blir meldt inn, sier Dreyer.

  • Ruter, Oslo

    – Vi har innvendig opprop av holdeplass før ankomst, utvendig opprop ved ankomst. I tillegg tester vi tekst-til-tale-løsninger for enkelte avvikssituasjoner,  sier pressevakt Øystein Dahl Johansen i Ruter.

    Han forklarer at man ikke automatisk får kontrollert hvordan lyden oppleves om bord.

    – Men vi måler ved at operatør melder automatisk tilbake om de har mottatt lyd fra oss.

    «Lyd mottatt» og «feil på skjerm» blir overvåket, og operatører blir fulgt opp på hvor godt de klarer å levere i henhold til kontrakt.

    – Vi ønsker en fremtid som er enda mer tilrettelagt for alle funksjonsvariasjoner,.

  • AtB, Trondheim

    – Alle busser, trikker og båter er utformet med gode kontraster, opplyser kollektivselskapet AtB i Trondheim på sine nettsider.

    Her opplyser de at på flere holdeplasser i Trondheimsområdet og større knutepunkt i regionene får man informasjon på skjerm og fra bussens utvendige høyttalere.

    På alle busser, med unntak av lokal- og skolelinjer, skal neste holdeplass annonseres over høyttaler i tillegg til at det vises på skjerm.

    – AtB jobber aktivt for å legge til rette for at alle skal kunne reise kollektivt. I det arbeidet har vi dialog med Blindeforbundet og Handikapforbundet, opplyser selskapet.

  • Kolumbus, Stavanger

    – Alle våre ruter blir kjørt med busser som har universell utforming, opplyser Kolombus i Stavanger på sine nettsider

    Kollektivselskapet har i flere år stilt krav til at bussene skal ha gode, innvendige kontrastfarger samt seter reservert for personer med nedsatt funksjonsevne.

    – Det er viktig å ta hensyn til personer med nedsatt syn og hørsel, slik at også disse kan dra nytte av informasjonen. Derfor gis informasjon på monitorer og høyttaler, opplyser Kolombus

    I anbudskontrakter stiller de krav om at bussene som kjøpes, minimum oppfyller EUs direktiver for universell utforming.

– En del å ta tak i

Tilbake i Agder sier Møller at de har et tett samarbeid med blant annet Norges Handikapforbund (NHF) om universell utforming på bussene.

Regionleder Freddy Ulvseth i NHF bekrefter samarbeidet.

Men utfordringene er der.

– Det er en del ting å ta tak i. Både busser og sjåfører kan bli bedre, sier han.

Freddy Ulvseth

FORBEDRINGER: Freddy Ulvseth i NHF er glad for samarbeidet med AKT, men mener det er en del ting å ta tak i.

Foto: Anna Rut Tørressen / NRK

QR-koder

AKT lover at det snart vil bli lettere å gi tilbakemeldinger.

Hver buss blir utstedt med sin egen QR-kode som man vil finne om bord i bussen, forklarer Møller.

På denne måten vil passasjerer enkelt kunne melde om feil på bussen de sitter på.

En qr-kode festet på et bussvindu

«NOE Å MELDE? Scann qr-koden og send oss et tips om feil eller problemer på bussen», oppfordrer AKT til.

Foto: Knut Knudsen Eigeland / NRK

Blir QR-kodene utformet med punktskrift slik at blinde og svaksynet kan finne og melde fra?

QR-kodene er et prøveprosjekt. Videre tilpasninger må vi ta stilling til etter hvert, forklarer Møller.

RUNDT OG RUNDT. Hjulene på bussene går heldigvis fremover.

Marit Henriette Gustavsen

Hei!

Jeg er interessert i tips til saker som handler om inkludering og tilrettelegging.

Sitter du med en god idé?

Ta gjerne kontakt med meg. 

Publisert 25.11.2025, kl. 17.11

Read Entire Article