Studielån er ikke gratis penger. Tenk deg godt om før du låner penger av staten.

Lånekassen står klar til å støtte deg i åtte år. Men det er grunn til å være kritisk, mener Andreas C. Halse. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB

Det er grunn til å se kritisk på hallelujastemningen som preger den norske studiestøtten.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Studielån er like innprentet i den norske folkesjelen som ribbe på julaften, svenskehandel og Vinmonopolets åpningstider.

For den kommende student er ikke beskjeden til å ta feil av: Ta for all del opp studielån, helst mest mulig. Selv om du ikke trenger det! Vi har verdens rauseste studiestøtte, og Lånekassen står klar til å støtte deg med høyere utdanning i åtte år.

Det er også kort vei mellom politikere som vil øke studiestøtten. 11 måneders studiestøtte var en tverrpolitisk kampsak helt til den ble innført av Solberg-regjeringen.

Likevel er det grunn til å se kritisk på hallelujastemningen som preger den norske studiestøtten. Økt studiestøtte er nemlig ikke bare støtte. Det er også gjeld.

Trekkes fra lånerammen

Studielån er også lån. Og det er ikke alltid lurt å ta opp mer enn man må.

Man kan selvsagt å se på dette som et rentefritt lån (mens man studerer), sette alt inn i et globalt indeksfond og bruke pengene som egenkapital til bolig.

Men de fleste av oss er ikke finansielle strateger i starten av 20-årene. Og rådene som ga mening med rente på halvannen prosent, er ikke like gode med rente på 5,2 prosent.

Et studielån på 500.000 kroner koster deg nå over 800.000, med månedlig betaling på 3500 kroner over 20 år. Tilhører du kategorien som passerer millionen, utgjør bare rentene mer enn 600.000 kroner, med månedlige regninger på over 7000 kroner. Det er sure penger.

Og skal du inn i boligmarkedet, vil studielånet ditt trekkes fra lånerammen. Hvis egenkapitalen og lønnen din egentlig skulle tilsi at du kan kjøpe for 3, 5 millioner kroner, er den nye kjøpesummen din tre millioner kroner om du har 500.000 i studielån.

Må spare til alderdommen

Men også resten av fremtiden blir dyr. Med stadig nye pensjonsreformer er det ikke lenger mulig å komme utenom at man må spare til alderdommen. Det er lettere sagt enn gjort med dagens prisnivå og rentenivå. Det hjelper ikke med en dyr studiegjeld i tillegg til et enda dyrere boliglån som skal betjenes samtidig.

Derfor bør politikere tenke seg godt om i både omtalen og utformingen av ordningen.

For det første bør det kommuniseres langt tydeligere hvor mye lånet koster og hvilke konsekvenser det har for fremtiden.

For det andre bør politikere være forsiktige med ukritiske omfavnelser av tiltak som gir høyere lån. Én av grunnene til at gjelden øker, er innføringen av 11 måneders studiestøtte og andre muligheter for tilleggslån. Det er ikke nødvendigvis en tjeneste til landets studenter.

For det tredje er det ikke sikkert det er så ille om studenter jobber litt ved siden av studiene. Men det er lettere sagt enn gjort. Til tross for en tverrpolitisk enighet om at «det skal lønne seg å jobbe», har politikerne tatt aktive grep for å begrense studenters deltagelse i arbeidslivet. Går du over statens grenser, er resultatet faktisk at du får mer gjeld enn hvis du ikke hadde jobbet.

Til syvende og sist er selvsagt gjeld et personlig valg, men politikere trenger ikke bære ved til bålet.