Studenter jobber mer enn noensinne: – Nødt til å ha en ekstra inntekt

– Mat og bolig er dyrt. Skal jeg ha muligheten til et lite sosialt liv ved siden av, blir jeg nødt til å ha en ekstra inntekt, sier Marianne Bakker.

Hun tar en bachelor for å bli elektroingeniør ved Universitetet i Sør-Øst Norge (USN).

Ved siden av jobber 25-åringen på en matbutikk 16 timer i måneden.

Før jobbet hun 60 timer i måneden.

– Men nå kan jeg ikke det fordi det gikk utover studiene, sier hun.

Studenten i Porsgrunn mener hun ikke sløser vekk penger.

– Jeg jobbet før studiet, og da hadde jeg jo en litt annen type pengebruk. Men jeg merket rimelig fort da jeg begynte her at det går ikke. Jeg er mye mer påpasselig med om jeg har råd til frisør eller en ny bukse, sier hun.

Går i minus hver måned

Heltidsstudenter har aldri jobbet mer enn nå. De som jobber, bruker i snitt 14,9 timer på betalt arbeid i uka, viser ferske tall fra Studiebarometeret.

Det er en økning fra 14,5 timer i 2024.

Samtidig har tidsbruken på undervisning og egenstudier aldri vært lavere. Antall timer studenter anslår at de bruker på studiene har sunket siden 2016, og er i snitt på 32 timer i uka.

Det bekymrer studentleder ved Universitetet i Sør-Øst Norge, Ada Margrethe Seim.

– Vi får for lite i studiestøtte. Man har ikke råd til å være heltidsstudent, men er helt avhengig av en deltidsjobb for å ha råd til levekostnader som mat og bolig, sier Ada Margrethe Seim.

– Arbeidstiden går utover hvor mye man velger å studere, sier Seim.

– Er det ikke bra med arbeidserfaring?

– Absolutt, men da må man jobbe med noe som er relevant. Om du studerer skipsfart, er det mest sannsynlig ikke relevant å jobbe på Kiwi ved siden av.

Studenter går i snitt 5000 kroner i minus hver måned, ifølge Norsk studentorganisasjon.

Nå etterlyser Seim høyere studiestøtte.

– Det er dyrt med mat og bolig, selv om man bor i studentbolig. Jeg vil ikke si at vi lever noe bedre enn andre grupper i samfunnet.

Positivt at studenter jobber

68 prosent av heltidsstudentene jobber ved siden av studiene. Andelen har aldri vært høyere.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener det er positivt at de fleste jobber.

– Det gir inntekt, erfaring og kontakt med arbeidslivet. Samtidig er det viktig at studentene bruker nok tid på utdanningen, og har det som sin viktigste jobb, sier hun.

Aasland forstår at studenter ønsker å ha mest mulig å rutte med, men understreker at Norge har behov for studenter fullfører på normert tid.

– Derfor er jeg bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere. Her må vi finne en bedre balanse, sier hun.

Forskningsministeren mener det ikke skal være nødvendig å jobbe så mye som mange studenter nå gjør.

– Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter trenger i overkant av 5000 kroner mer i måneden i tillegg til studiestøtten. Da skal man ikke trenge å jobbe 15 timer hver uke, sier hun.

Regjeringen har gitt studentene 44.000 kroner mer i studiestøtte, viser hun til.

I år vil regjeringen også fremme forslag om å regulere studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden.

Et utvalg skal også se på studiestøtteordningen og vurdere behov for endringer.

Dette sier studenter om å jobbe:

Mer tid til studiene

Da Marianne Bakker merket at jobbingen gikk utover studiene, valgte hun å trappe ned.

– Før måtte jeg være veldig strukturert og passe på timeplanen og arbeidskrav. Nå merker jeg at fokuset mitt er på studier, og da er det lettere å prestere, sier hun.

For henne er det viktig å kunne ha et sosialt liv ved siden av studiet.

– Man ser at den psykiske helsa til studenter bare går nedover. Jeg tror det er en grunn til det, at folk ikke har penger til å gjøre sosiale ting. Det er ikke bra.