Trond Giske støtter Jonas Gahr Støre og Aps linje i saken om EUs fjerde energimarkedspakke.
Publisert: 22.01.2025 09:51 | Oppdatert: 22.01.2025 12:25
Kortversjonen
- Tidligere statsråd Sandra Borch (Sp) nekter å innføre EUs energipakke og krever at regjeringen legger ned veto, grunnet frykt for høyere strømpriser.
- Fellesforbundet, ledet av Jørn Eggum, sier også nei og krever at Stortinget stemmer nei til en tettere tilknytning til Europa.
- EU presser Norge til å innføre direktivene med risiko for straffetiltak. Regjeringen må ta stilling til tre konkrete direktiver.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Ap setter hardt mot hard internt i regjeringen og vil innføre tre av åtte direktiv eller forordninger i EUS fjerde energimarkedspakke (som altså består av åtte deler).
Ifølge Ap-ledelsen er det tre forordninger som har minimalt å si for utenlandshandel og eksport av strøm, og dermed også prissmitte til Norge.
Det dreier seg er fornybardirektivet, bygningsdirektivet og direktivet om energieffektivisering.
Det er Sp sterkt imot.
– Jeg mener slaget står om forordningen om utenlandshandelen, ikke om bygnings-, fornybar- eller energieffektiviseringsdirektivet, sier Giske til Aftenposten.
Han sier det er utenlandshandelen som gjør at det er høye strømpriser i Norge.
Han mener derfor at Sp tar kampen på feil sak. De tre delene av fjerde energimarkedspakke som Ap-ledelsen ønsker å innføre er «ufarlig» å innføre, ifølge Giske.
Tidligere statsråd Sandra Borch (Sp) vil stille hardt mot hardt i spørsmålet om innføring av nye EU-strømregler. Også Fellesforbundet sier blankt nei.
– Strømprisene har vært høye i Sør-Norge i lang tid. Nå sprer det seg til Nord-Norge. Men nå er tålmodigheten slutt. Dette går ikke lenger, sier Sandra Borch til VG.
Torsdag skal regjeringen behandle EUs fjerde energimarkedspakke i regjeringskonferanseregjeringskonferanseDet viktigste faste møtet mellom statsministeren og statsrådene. Her blir de fleste beslutningene i regjeringen i realiteten avgjort.. Nærmere bestemt skal regjeringen vurdere om de vil innføre åtte nye rettsakterrettsakterJuridiske dokument som er bindende eller veiledende, som for eksempel lover og forskrifter. som fra før er vedtatt i EU.
Pakken består av fire direktiver direktiver Retningslinjer eller instrukser som angir hvilket oppdrag som skal løses og i hovedtrekk hvordan det skal gjøres. Disse må vedtas i hvert enkelt EU- eller EØS-land.og fire forordninger. Aftenposten får opplyst at energiminister Terje Aasland (Ap) vil at regjeringen nå skal si ja til tre av direktivene: fornybardirektivet, bygningsdirektivet og direktivet om energieffektivisering.
Ap i regjering mener disse direktivene burde være grei skuring. Direktivene handler ikke om kraftutveksling, angår ikke norsk suverenitet og har ingen nedsider for Norge, sier en kilde i partiet til Aftenposten.
Slik Ap ser det, er det tvert imot: Direktivene vil kreve minimalt med justeringer, og vil samtidig gi norske selskaper tilgang til lukrative EU-ordninger de ikke har tilgang til i dag.
Senterpartiet frykter at disse vil føre til enda høyere strømpriser, og krever derfor at regjeringen legger ned veto mot pakken.
Borch mener det er fullstendig uaktuelt å innføre pakken.
– Senterpartiet har ikke en millimeter å gi, sier hun til VG.
Fellesforbundet sier blankt nei
– Fellesforbundet kraftpolitikk er uendret, slår Jørn Eggum fast overfor NTB.
Han leder LOs nest største forbund og sitter i Arbeiderpartiets sentralstryre.
På vegne av over 175.000 medlemmer krever forbundet at Stortinget stemmer nei til en tettere tilknytning til Europa.
Eggum har ikke svart på spørsmål om hvor viktig det er for forbundet å unngå regjeringskrise over spørsmålet energipakken.
Fikk frist
Det er ingen nyhet at regjeringspartiene er uenige om innføring av pakken. Inntil nå har regjeringen skjøvet på behandlingen.
Men et oppsiktsvekkende brev fra EUs energikommissær i mars i fjor satte fyr i teltet. EU hadde fått nok av at Norge drøyer med å innføre nytt regelverk. Størst etterslep er det på energifeltet.
I brevet ble det truet med straffetiltak dersom Norge ikke innlemmet direktivet innen midten av august i fjor.