Dommen Høyesterett avsa i slutten av november, onsdag føyer seg inn i en rekke avgjørelser knyttet til demonstrasjonsfriheten de siste årene. Den forrige dommen kom i fjor vår, da Høyesterett sa at politiet hadde lov til å bære demonstrantene ut av resepsjonen til departementet, men ikke til å varetektsfengsle dem på unndragelsesfare.
Den siste dommen gjaldt to demonstranter som nektet å vedta foreleggene de fikk for å lime seg fast i Olje- og energidepartementets resepsjonslokaler i Oslo sentrum, sommeren 2021 og høsten 2022.
Dommene omtales gjerne som XR-dommene, etter aksjonens kallenavn Extinction Rebellion.
Kjørt i arresten
I dommen konstaterte Høyesterett at politiet hadde rett til å fjerne demonstrantene med makt, men at det var uforholdsmessig at de ble sittende noen timer på celle i politihuset, før de ble løslatt. Høyesterett skrev:
«Mitt syn er derfor at selv om pågripelsene av A og B var lovlige da de skjedde, ble de uforholdsmessige noe tid etter ankomsten på politihuset og de etter hvert ble ført inn i fengselsceller, hvor de satt til løslatelsen. Konsekvensen er at den siste delen av pågripelsene ikke hadde nødvendig hjemmel i lov og derfor var i strid med EMK artikkel 5 nr. 1.»
Høyesterett mente videre, som i den forrige Extinction Rebellion-dommen, at hele forelegget skal falle bort som følge av den ulovlige frihetsberøvelsen, selv om den i utgangspunktet var lovlig.
Dommen fra Høyesterett har nå fått umiddelbar konsekvens for ytterligere to klimademonstranter. Disse aksjonerte våren 2022 på publikumsgalleriet i stortingssalen, der de avbrøt den pågående spørretimen med å rope til de folkevalgte om behovet for klimakutt. Da politiet kom for å fjerne dem, hadde de limt seg fast i rekkverket.
Endret påstanden
Demonstrantene nektet å vedta foreleggene de fikk for ikke å rette seg etter politiets pålegg. Da hovedforhandlingen gikk i Oslo tingrett i november, la aktor ned påstand om bot på 12.000 kroner. Etter at forhandlingene var avsluttet, men før dom var avsagt, kom så Høyesteretts siste XR-dom.
Sist uke tok så påtalemyndigheten kontakt med tingretten, og varslet at påstanden nå skulle endres til frifinnelse. Aktor skrev:
«Dersom man regner frihetsberøvelsen fra tidspunktet demonstrantene ble fortalt at de var å anse som pågrepet og frem til fysisk løslatelse har de to vært frihetsberøvet litt under 4 timer. En pågripelse eller innbringelse vil i vår sak utelukkende være for å få fjernet demonstrantene fra stedet, oppta riktig personalia og kontrollert rett id på de pågrepne. Med Høyesteretts innsnevrede handlingsrom lagt til grunn, er det mulig at de pågrepne ikke burde vært innsatt i sentralarresten overhode, fordi personalia stort sett lar seg verifisere over samband. Hensett til at det her bare var tale om fire stykker fremstår det som håndterbart over en relativt kort tid. I lys av Høyesteretts vurdering av forholdsmessighet og politiets handlingsrom antar man fra denne side at hele eller deler av oppholdet i sentralarresten således representerer en krenkelse av EMK art. 5, nr. 1.
Betydningen av at frihetsberøvelsen var uforholdsmessig fordi den strakk seg ut over det som var behovet og det som opprinnelig hjemlet pågripelsen, er at det skal ytes en "kompensasjon" som av Høyesterett er angitt til at de tiltalte må frifinnes.»
Kritiserer russersbruken
Dermed lander Oslo tingrett på full frifinnelse for de tiltalte demonstrantene.
– Klient er selvsagt tilfreds med å bli frifunnet, sier forsvarer i saken, Arne Petter Byre Sandvik fra Sulland.
– Høyesterettsdommen falt etter avsluttet hovedforhandling, men før domsavsigelse. Den aktuelle påtalemyndigheten endret så påstand til frifinnelse før dommen ble avsagt. Det er ryddig og bra. Det Høyesterett drøftet, var ikke tema i vår sak. Jeg skal derfor være litt ydmyk her. Samtidig, med tanke på at det snakkes såpass høyt om ressursknapphet i justissektoren som helhet, så kan man jo lure på hvor mye mer ressurser politi og påtale, og etter hvert domstolene, skal bruke på å straffeforfølge fredelige demonstranter, sier Sandvik.