Stortinget tillater heller ikke politiske flagg

Det må være rom for ulike meninger om hvilke symboler som skal vaie på offentlige flaggstenger, uten at uenighet stemples som hat eller intoleranse Foto: Kent Skibstad / Kent Skibstad

DEBATT: KrFs forslag om at skolens flaggstenger skal forbeholdes det norske og samiske flagget har vakt reaksjoner. Det er forståelig at forslaget engasjerer, men mye av kritikken – som Jarl Våges innlegg i Aftenbladet 28. april – preges mer av gammelt agg mot KrF enn av en vilje til å faktisk diskutere saken. 

La det ikke være noen tvil: KrF tar sterkt avstand fra all diskriminering og hets på grunnlag av legning eller kjønnsuttrykk. Det skal være trygt å være skeiv og trans i Norge. Samtidig må det være rom for ulike meninger om hvilke symboler som skal vaie på offentlige flaggstenger, uten at uenighet stemples som hat eller intoleranse. Stempling og forvrengning av andres synspunkter bidrar kun til enda mer polarisering og splittelse.

Ikke forbud mot Pride-flagg

KrF har aldri foreslått å forby Pride eller regnbueflagget. Men vi må anerkjenne det åpenbare: regnbueflagget er politisk, og er – i tillegg til å være et symbol på mangfold og retten til å elske den man vil – for mange også nært knyttet en bevegelse som i dag fremmer politiske krav som surrogati, økt tilgang på kjønnsskiftebehandling og avskaffelse av sexkjøpsloven. Helt legitime politiske standpunkter, men på ingen måte samlende.

At slike flagg ikke skal flagges med, enten det er Pride-flagget eller andre politiske flagg, er også Stortingets linje for stortingsbygningen. Det er med andre ord ikke bare KrF som definerer Pride-flagget som en politisk markering, det gjør også Stortinget.

KrFs landsmøtevedtak er å ta tilbake den flaggloven vi hadde før 2021. Erfaringene viser at endringene har skapt uklarhet, uenighet og ulik praksis mellom kommuner. Diskusjonene om flaggbruk flere steder har blitt mer polariserte. Nå må mange skoleledere jevnlig ta stilling til hvorvidt det skal flagges med regnbueflagget eller andre politiske markeringer.

En diskusjon som engasjerer

At denne diskusjonen engasjerer bredt, viser også en pågående avstemning hos VG.no, der i skrivende stund 46 prosent av nesten 80 000 respondenter svarer at de mener offentlige skoler ikke bør heise Pride-flagget.

Vi skal fortsette å kjempe kampen for menneskeverd for alle – uavhengig av politisk ståsted, legning eller religion. Men vi mener det er riktig at felles nasjonale symboler vaier i skolegårdene, ikke symbolsaker som kan skape unødvendige skillelinjer blant barn og unge. La oss heller samle oss om det norske flagget. Det representerer allerede verdiene vi står sammen om – frihet, menneskeverd, nestekjærlighet og vårt liberale demokrati.