Støre roser Finlands kamp mot Russlands skyggeflåte

ARREST: Finsk kystvakt passer på tankbåten «Eagle S», som finske myndigheter holder tilbake utenfor Borgå. Foto: JUSSI NUKARI / AFP / NTB

Finland sendte spesialsoldater til havs for å få kontroll over tankskipet «Eagle S» på mistanke om sabotasje mot undervannskabler. Nå får finske myndigheter ros fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

• Alf Bjarne Johnsen
• Gisle Oddstad (foto)

Fredag 10. januar kl. 09:48

Tankskipet som er registrert i Cook Islands skipsregister, antas å være en del av den russiske «skyggeflåten» som frakter olje fra Russland i strid med internasjonale sanksjoner.

«Eagle S» ligger nå i arrest i en uthavn øst for Helsingfors.

Eieren, et rederi registrert i De forente arabiske emirater, protesterte mot at Finland tvang skipet til havn gjennom en aksjon der spesialsoldater ble satt om bord med helikopter.

Finske myndigheter har fått godkjennelse fra en domstol i Helsingfors til at skipet kan holdes tilbake mens finsk politi etterforsker hendelsen.

Dette regnes som et internasjonalt gjennombrudd i kampen mot «skyggeflåten».

<-Jonas Gahr Støre

Statsminister i Norge

– Handlekraft

– Dette bekrefter at finnene er kloke og handlekraftige, sier Støre til VG på NHOs årskonferanse onsdag.

– Finland har jo vært opptatt av å etterforske disse kabelbruddene, og ikke trekke konklusjoner før etterforskningen. Men de har også vært handlekraftige mot et skip som åpenbart burde ettergås, sier den norske statsministeren.

Sabotasje mot undervannskabler har vært en enorm bekymring for alle de nordiske landene, helt siden gassrørledningene mellom Russland og Tyskland ble utsatt for sabotasje og ødelagt i september 2022.

Tok opp ankeret

Det er første gang et land i Østersjøen har tatt arrest i et skip som er mistenkt for sabotasje mot undervannskabler.

Første juledag ble flere internettkabler mellom Finland og Estland revet over i internasjonalt farvann.

Denne uken ble et anker som tilhører «Eagle S» hevet fra havet utenfor Finland av et svensk militært bergingsfartøy.

Ankeret ble lokalisert i enden av et nesten 100 kilometer langt slepespor på havbunnen, som tyder på at ankeret kan ha blitt slept etter tankbåten og revet over kablene.

BERGET: Ankeret fra «Eagle S» ble tatt i land i Finland tirsdag. Foto: Finnish Border Guard / Reuters / NTB

Skjerper overvåkning

Landene rundt Nordsjøen og Østersjøen skjerper nå overvåkningen av skip som anses som en del av «skyggeflåten». Det er skip eid av rederier som har forlatt de etablerte ordningene i internasjonal shipping for forsikring, klassifisering og havnekontroll.

Norsk Rederiforbund anslår at 800 tankskip – mellom 20 og 25 prosent av den globale flåten – har forlatt ordningene og meldt seg ut av det internasjonalt anerkjente systemet.

Flere eksempler på mistanker om sabotasje

Det er tredje gang fartøyer mistenkes for å rive over undervannskabler i Østersjøen, men første gang myndighetene har klart å holde skipet tilbake.

I oktober 2023 ble gassrørledningen Balticconnector utsatt for sabotasje. Funn av ankeret til det kinesiske cargoskipet «Newnew Polar Bear» gjorde at etterforskerne rettet mistanke mot skipet – som for lengst hadde seilt videre ut i internasjonalt farvann.

Det kinesiske tankskipet «Yi Peng 3» la seg frivillig for anker i Kattegat i november, etter mistanke om at skipet hadde kuttet to datakabler i Østersjøen, mellom Sverige og Litauen, og Finland og Tyskland. Etter en måned fikk etterforskere fra Sverige, Finland og Tyskland komme om bord sammen med kinesiske tjenestemenn. Kort tid etter dette lettet «Yi Peng 3» anker og seilte mot Egypt.

Mange av skipene unndrar seg dermed kontroll.

Et ukjent antall av dem deltar i transport av olje fra Russland i strid med sanksjonene som skulle gjøre det vanskeligere for president Putin å finansiere krigen i Ukraina.

Landene rundt Østersjøen og Nordsjøen tar nå i bruk et britisk overvåkningssystem som bruker kunstig intelligens til å kartlegge mistenkelig aktivitet fra fartøyer som antas å være en del av den russiske «skyggeflåten».

Sikkerhetstrussel

– De kan være dårlig forsikret, i dårlig stand, og utgjøre en sikkerhetstrussel for kysten vår. Men sjøfartsnasjonen Norge må samtidig forsvare retten til fri seiling, også gjennom vår økonomiske sone. Det er et dilemma, sier Støre.

Han varsler mer overvåkning av skipstrafikken og kartlegging av «skyggeflåten». Men Støre erkjenner også at fysisk kontroll er vanskelig – i respekt for nettopp retten til fri seiling.

– De nordisk-baltiske landene jobber tett sammen om dette. Vi jobber også gjennom Nato og med EU, sier Støre.

– «Naming and shaming»Et engelsk uttrykk for at offentlig omtale av uetiske eller ulovlige handlinger kan avskrekke andre fra å gjøre det samme. kan være en del av det, legger han til.