Støre og Stoltenbergs historiske mulighet

<-KRONIKKFORFATTER: BERIT LINDEMAN

generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

<-KRONIKKFORFATTER: AAGE BORCHGREVINK

seniorrådgiver, Den norske Helsingforskomité

Den nye regjeringen har en historisk sjanse til å styrke Ukraina i deres og vår kamp mot et aggressivt, imperialistisk og stadig mer totalitært Russland.

Timingen er viktig. Ukraina står fremdeles imot, men er preget av store tap og tre års nådeløs terror fra russisk side. Det er usikkerhet rundt USAs rolle og hvilket ansvar Europa makter å ta.

Sjansen er dermed til stede for at Russlands angrep ikke bare på Ukraina, men på de grunnleggende prinsippene i Folkeretten, kan vinne frem.

For 50 år siden undertegnet Sovjetunionen, de europeiske landene og USA Helsingforserklæringen, som fastslo at grenser ikke kan flyttes med makt og at menneskerettighetene må respekteres.

Sikkerhet, samarbeid og respekt for menneskerettigheter henger sammen.

Avtalen er utgangspunktet for Den norske Helsingforskomiteen og mange andre menneskerettighetsgrupper i Russland, Europa og Nord-Amerika. Den bidro til demokratiseringen av Europa på 80- og 90-tallet, da mange stater fikk frihet, rettsstat og folkestyre tilbake.

Russlands krig mot Ukraina er i realiteten en kamp mot prinsippene som har skapt trygghet og velferd i Europa.

Helsingforskomiteen har fulgt Russlands utvikling tett fra sovjetisk tid og advarte tidlig om at Vladimir Putins prosjekt ville sette Europa i fare. Krigsherren i Kreml kom til makten basert på den grusomme krigen i Tsjetsjenia.

Siden har Russlands kriger økt i takt med opprustningen og oljeinntektene: Georgia, Ukraina og Syria.

Russland må ikke bare stanses, men også stilles til ansvar for sine forbrytelser i Ukraina. Ellers er det fare for at Kreml bare ruster opp og angriper på nytt – i Ukraina eller andre steder.  

En fred på slike vilkår kan virke uoppnåelig. Men Ukrainas venner har fremdeles et handlingsrom. Selv om den langsomme russiske fremrykningen fortsetter på slagmarken, tårner omkostningene seg opp og truer stabiliteten i landet.

Den russiske økonomien er i langt dypere vansker enn hva mange tror. Realiteten er at Russland trenger et pusterom og håper at Donald Trump kan skaffe dem det.

Dermed kan en fred som er gunstig for både Ukraina og Europa ikke være så langt unna som Kreml ønsker at vi skal tro.

Det er her Norge kan gi et viktig bidrag i en avgjørende fase av krigen. Men for å skjønne at det finnes et handlingsrom, er det viktig å avkrefte tre utbredte myter som Russland sprer gjennom sin strategiske kommunikasjon.

Myte 1: Sanksjonene virker ikke. Sanksjoner er et langsomt instrument som gradvis reduserer Russlands inntekter og øker deres kostnader.

Importkostnadene til Russland har tredoblet seg etter sanksjonene. Viktige varer for krigsindustrien har i tillegg blitt to til tre ganger dyrere. Russlands inntekter har falt markant siden toppen i begynnelsen av 2022. Valutareservene brukes opp for å kjøpe sanksjonerte varer og dekke opp for underskudd i budsjettene.

Resultatet er at importen, inkludert av krigsviktige varer, har sunket siden våren 2023. Dette er ikke noe Russland ønsker. Det skjer fordi sanksjonene virker og svekker Russlands militære kapasitet.

Myte 2: Russlands økonomi er sterk. Den russiske økonomien har klart seg bedre enn mange ventet etter fullskala-invasjonen, men tyngdelovene gjelder også i Moskva.

Brutto nasjonalprodukt falt med 2,2 prosent i 2022, selv om olje- og gassprisene steg markant. I 2023 og 2024 har økonomien trolig fortsatt tilbakegangen, kanskje med hele 10-20 prosent.

For å balansere budsjettene har Russland finansiert krigsindustrien ved å tvinge bankene til å utstede billige lån. Resultatet er at en gjeldsboble på over 400 milliarder dollar driver inflasjonen og rentenivået til nivåer som ikke er bærekraftige. Samtidig svikter inntektene.

Russland tjener penger på salg av noen få råvarer, i hovedsak olje og gass. Sanksjoner, fall i oljeprisen og bortfallet av det europeiske gassmarkedet har redusert Russlands eksportinntekter med om lag førti prosent siden toppen i begynnelsen av 2022.

Nye sanksjoner mot den såkalte skyggeflåten som frakter russisk olje, reduserer inntektene ytterligere. Kreml står i et dilemma. Hvis ikke noe skjer, kan Russland snart rammes av valuta-kollaps En situasjon der en nasjons valuta mister sin verdi raskt og dramatisk., varemangel og konkurser.

Hvis Putin henter enda flere penger fra befolkningen, risikerer han sosial uro.

Myte 3: Kina kan erstatte Europa og USA. Kina har økt handelen med Russland, og er også en viktig mellomstasjon for sanksjonerte varer fra Vesten til Russland.

Men Kina kan ikke produsere alle varene den russiske rustningsindustrien trenger. Kina har avslått en ekstra rørledning fra Sibir og kan ofte ikke hjelpe Russland med betalinger.

I stedet for å støtte en alliert i nød, har Kina benyttet sjansen til å ta markedsandeler og skaffe seg billig energi. Reell militær støtte har kineserne overlatt til Iran og Nord-Korea.

Kina ser verken ut til å kunne eller ville erstatte det Russlands taper på de økonomiske straffetiltakene demokratiske stater har innført.

I dag er det dessverre vanskelig å se for seg at Russland endrer karakter og går i demokratisk retning. Ressursene i landet kontrolleres av en liten elite som neppe vil gi fra seg makt og penger frivillig; opposisjonen er svak og apatien utbredt.

Selv om Putin forsvinner, er det lite som tyder på at etterfølgeren ikke vil fortsette kampen mot demokratiet og for imperiet.

Også Norge er utsatt, kanskje særlig Svalbard om skal man tro russiske politikere.

«Kun det totale nederlag for Putins hær i Ukraina, kan sikre freden,» uttalte den russiske opposisjonslederen Garri Kasparov.

Nødvendigheten av at Russland må stilles til ansvar og betale erstatning ble gjentatt av EUs president Ursula von der Leyen 4. februar.

EU, EuroparådetEn internasjonal organisasjon som fremmer samarbeid mellom europeiske land, spesielt innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. og Ukraina har besluttet å opprette et eget tribunal for å etterforske og dømme sentrale russiske ledere for aggresjonen mot Ukraina.

AUTOKRATISK STYRE: – I dag er det dessverre vanskelig å se for seg at Russland endrer karakter og går i demokratisk retning. Foto: ANDREY GORSHKOV / AFP

Samtidig trenger Ukraina også andre former for støtte for å holde ut på slagmarken inntil kraften går ut av den russiske offensiven.

Her har den nye regjeringen en historisk mulighet til å ta ansvar. Siden Russland innledet energikrigen mot Europa i forkant av fullskala-invasjonen i 2022, har norsk gass og olje bidratt til å holde varme i folks hus, liv i europeiske bedrifter og svekket effekten av at Russland stanset gassleveransene.

Samtidig har denne eksporten gitt Norge ekstrainntekter til oljefondet på i alle fall 1500 milliarder. Dette gir Norge et handlingsrom andre stater ikke har og betyr at vi kan øke støtten dramatisk fra de i overkant av tretti milliardene vi ga i fjor.

Pengene i oljefondet skal investeres til det beste for kommende generasjoner. Fred og sikkerhet i Norge og Europa er kanskje den viktigste forutsetningen for at våre barn og barnebarn skal vokse opp med den samme velferden og tryggheten som etterkrigsgenerasjonene har gjort.

I lang tid har vi tatt sikkerhet for gitt. I dag er vi nødt til å betale for den.