1 day ago
3
Hva slags melk som havner i handlekurven, varierer mye med hvor i landet du bor. Salgstallene avslører.
Publisert 22.03.2026 14:44 Sist oppdatert 13 minutter siden
Har du en type favorittmelk?
Lettmelk, skummet eller helmelk? Kanskje økologisk?
Og er det kritisk om det er fra et visst meieri?
Sosiolog-eksperten er klar på hvorfor den ene type melken har hatt en signifikant økning.
Tine her og Q der
TV 2 har kontaktet Norges største meierier for å høre om de kjenner til demografiske forskjeller.
Rørosmeieriet informerer om at de ikke har statistikk på dette, da det er ulike sortiment i ulike dagligvarekjeder. Dermed blir salget også forskjellig i de ulike butikkene.
Q-meieriet forteller at de har flere ulike regionale salgsvolum på melk.
Og tallene er klare.
– Q-meieriene har flest Q-fans på Østlandet. 53 prosent av det totale melkesalget i Norge er på Østlandet, mens Q sitt melkesalg overpresterer i denne regionen, forteller pressesjef i Q, Kristine Aasheim, til TV 2.
Hun mener det henger sammen med flere faktorer.
– Q-melk distribueres ikke i landets tre nordligste fylker. Q-fansene bor i store byer som Oslo, Stavanger, Sandnes, Bergen og Tønsberg, men betydelig færre i Trondheim og Tromsø.
Tine, Norges største meieri, har ikke tall på bydelsnivå, men kommunenivå.
Kommunikasjonsrådgiver i Tine, Hanna Kolbjørnsen Lilleengen, forteller at de ser tydelige forskjeller i melkekjøp, men at det påvirkes av forhold som butikkstruktur, sortiment, demografi og preferanser på fettprosent.
– Vi ser at Q står sterkere i mer urbane kommuner enn i mindre urbane områder, mens TINE tradisjonelt står – og fortsatt står – sterkest i distriktene, sier Lilleengen.
– Historisk har vestkanten hatt noe høyere etterspørsel etter økologiske alternativer. Samtidig vokser økologisk søtmelk i hele landet, drevet særlig av økologisk helmelk som står for rundt halvparten av veksten i segmentet.
Hun peker også på en annen interessant observasjon.
– Helmelk er mest utbredt i urbane områder, mens lettmelk 0,5 prosent står sterkest i mindre og minst urbane kommuner.
Melkefenomen
NorgesGruppen, som eier dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker og Spar, viser også til tallene sine om at Tine står sterkere utenfor byene og nord for Trondheim, mens Q selges mer av i byene.
Men hvem drikker lettmelk, skummetmelk og H-melk?
– For Norge totalt er ekstra lett melk i størst grad konsentrert rundt byene og nord for Trondheim. Skummet-melk er i større grad et innlands-, østlands- og sørlandsfenomen.
Det forteller kommunikasjonssjef i NorgesGruppen, Kine Søyland, til TV 2.
– I butikkene på Vestlandet og nord for Trondheim er det en høyere andel av kundene som kjøper H-melk, sett opp mot snittet for alle butikker, svarer hun videre.
Når det gjelder smaksatt melk som sjokolademelk og melkebaserte protein- og restitusjonsdrikker, er det to fellesbetegnelser på salgsstedene med størst salg.
– Det treffer åpenbart best i bykjerner, og ofte i tilknytning til et treningssenter eller studiested. Her overpresteres det også i store deler av Oslo sentrum.
Tydelig skille ved Akerselva
TV 2 har også spurt om melken skilles ved ulike bydeler eller områder i Oslo.
– Ser vi på Oslo er det et skille hvor Tine har høyere andel enn landsgjennomsnittet som følger fra Jernbanetorget og opp Groruddalen.
– Vi ser også en relativt høyere andel Tine rundt Holmlia/Prinsdal/Mortensrud, mens områdene mot Kolbotn har lavere andel Tine enn snittet.
Men på Oslo vest drikkes det mer av et annet meieri.
– Vest i Oslo har Tine mer eller mindre konsekvent lavere andel av salget enn for Norge totalt. Her står Q-meieriet og Rørosmeieriet for en høyere andel av salget innen søtmelk, sier Søyland.
Det er også en klar grense på hvem som drikker hva slags type melk.
– Skummet-melk og ekstra lett melk er overrepresentert i Oslo vest, og underrepresentert i sentrum.
– Det går et skille ved Akerselva angående H-melk. På Oslo vest er H-melk underrepresentert, og øst og opp Groruddalen er H-melk overrepresentert.
Den samme tendensen ser Coop i sin statistikk.
Mer nyansert
Kommunikasjonsrådgiver i Coop, Kristin Estil Jacobsen, har hentet ut salgstall fra Oslo-butikkene fordelt på postnummer fra 2025.
– Ut ifra det kan vi se at det finnes noen geografiske forskjeller i Oslo, men bildet er mer nyansert enn et tydelig «vest mot øst»-skille, svarer Jacobsen.
Hun forteller at Tine er klart størst i alle bydeler, uavhengig av beliggenhet. Og at Q‑meieriet og Änglamark varierer noe mellom områdene.
– Søndre Nordstrand og Holmlia skiller seg ut som det området hvor flest velger alternativer til Tine, altså Änglamark eller Q-meieriene, etterfulgt av området Ullern, Røa og Vestre Aker.
– Tine står sterkest i den nordøstre delen av Oslo, hvor 63 prosent av melken som kjøpes i Coops butikker på Grorud og Stovner er fra Tine.
Leder for kommunikasjon i Rema 1000, Hege Rognlien, forteller at de ser noen forskjeller i melkesalget mellom ulike deler av Oslo.
– Hovedbildet er at Tine står sterkest i hele byen. Q-meieriene selger best i Oslo sør og Oslo vest. Rørosmeieriet har små volumer totalt, men selger relativt sett mest innenfor Ring 2.
Signifikant økning
Annechen Bahr Bugge er en norsk sosiolog og forsker med forbrukeratferd og norske matvaner som spesialområder ved Oslo met.
– Historisk har melk vært en helt sentral ingrediens i nordmenns kosthold, sier Bugge til TV 2.
Hun forklarer at melkeforbruket har i løpet av flere tiår sunket gradvis, men at det har økt de siste årene.
– Særlig de helfete variantene har økt i popularitet, og det handler nok også mye om at vi bruker mer melk i matlaging og at det er trendy.
Bache mener at Oslo pleier å skille seg ut med de nye trendene.
– Oslo-folk drikker mye mindre melk enn folk utover i landet, og desidert minst. Men det de drikker mest av, er helmelk.
– Helmelk er blitt mest utbredt i Oslo, og der har det vært en signifikant økning de siste par årene. Det sier noe om at H-melk er trendsettende, fortsetter hun.
Angående melkeforskjellene innad i hovedstaden, har hun enkelte mistanker om hvorfor det er slik.
– Jeg mistenker at veldig mye av melken som selges på Oslo øst og i miljøer med større innvandringsgrupper, er mye knyttet til matlaging. Det er ikke den samme drikkekulturen av melk som med den nordeuropeiske og norske måten.
Det er det flere grunner til.
– For det første så har norsk tradisjonsmat, altså interessen og nysgjerrigheten om gamle, norske tradisjonsretter og produkter, økt. Samtidig har synet på melkefett endret seg. Vi nordmenn ser ikke like negativt på det lenger.
English (US)