Støre advarte mot for lite kraft i 2023. Nå kritiseres hans nye «velgervinner» for ikke å stimulere til å spare på strømmen

I 2023 kom han med kraftige advarsler om forsyningssikkerheten. Fredag lanserte statsministeren sin egen ordning, som kritiseres for ikke å motivere til strømsparing når det trengs.

Jonas Gahr Støre (Ap) da «Norgesprisen» ble lansert. Energiminister Terje Aasland (Ap) stemte i at fastpris ikke vil ha en merkbar effekt på folks strømforbruk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fredag la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frem grepet som skal gi folk flest billigere strøm: Fastprisordningen «Norgespris» er på 40 øre kilowattimen40 øre kilowattimenEKs. moms, og tidligst fra og med oktober..

Den er kritisert for å fjerne incentivet for å spare på strømmen.

Fastpris betyr at prisen er den samme uansett, i motsetning til makspris som er et øvre tak for hva kunden betaler, men hvor prisen går opp og ned under dette taket (se faktaboks).

Strøm blir dyrere når det er knapphet. Både fast- og makspris tar bort reguleringsmekanismen som ligger i høye priser.

Frykten er at etterspørselen kan overstige kraften som er tilgjengelig. Det kan på sikt ende i rasjonering.

Det kan skje hvis maksprisen også er den inntekten kraftprodusenten kan ta. Da må noen må bestemme hvem som skal få og hvem som ikke skal få kraft til makspris.

Dette var Støre selv inne på i 2023 – med en advarende pekefinger.

Da fortalte han at en makspris på 70 øre kilowattimen kunne lede til «kraftkollaps».

– Jeg tror det kan føre til at vi får for lite kraft til behovene vi har, sa han til NRK i februar 2023.

Nå har han altså selv lansert en ordning, kritisert for ikke å stimulere forbruksmønsteret når det er knapt med strøm.

Hva har egentlig skjedd siden da?

– Veldig dårlig forslag

– For meg virker dette som en omprioritering i et valgår, sier samfunnsøkonomsamfunnsøkonomUtdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. og forfatter av «Oljeboka», Øystein Sjølie.

Han sier det ikke har skjedd drastiske endringer i strømmarkedet siden Støres uttalelser i 2022 og 2023.

– Jeg syns dette er et veldig dårlig forslag. Fastpris fjerner hele incentivet til å være bevisst på forbruk, sier han.

Regjeringen har lagt seg på 40 øre som nivå fordi det har vært gjennomsnittsprisen på kraft sør i landet, sier Terje Aasland. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Han mener at det underliggende problemet for norske strømkunder er at strømmarkedet vi er del av bruker ustabile kilder. Blant annet sol- og vindkraft.

– Derfor fungerer prissvingninger som et signal: det er billig når vi har tilgang på mye strøm. Og dyrt, når ressursene er knappe.

Aftenposten har ringt Statsministerens kontor for kommentar til Støres advarsel i 2023. De viser til Energidepartementet. Som ikke vil si noe om statsministerens uttalelser.

Energiminister Terje Aasland snakker imidlertid mer enn gjerne om «Norgesprisen», og han mener prisinsentivet ikke er borte i deres modell, selv om fastpris innføres.

– Regjeringen har ikke foreslått makspris, men frivillig fastpris, poengterer han.

– Folk vil fortsatt kunne redusere strømregningen gjennom energieffektivisering og strømsparing. Uansett om folk velger Norgespris eller strømstøtte, er nettleien utformet slik at det fremdeles er lurt å spare strøm og flytte på forbruket, sier han til Aftenposten.

Han presiserer at forslaget fremdeles ikke er ferdig utformet, og må gå gjennom vanlig prosess, før det fremmes i Stortinget.

Har ikke analysert

Statnett er systemoperatør for det norske kraftsystemet. Det er de som eier og drifter kraftnettet. Aftenposten har spurt hvordan den foreslåtte «Norgesprisen» vil slå ut på forbruket, og om den vil sette forsyningssikkerheten vår i fare.

– Vi vet ikke hvordan denne ordningen vil bli utformet og har av den grunn ikke analysert dette. Vi kan derfor ikke gå nærmere inn på hvordan dette vil påvirke driften av kraftsystemet, sier pressevakt Marianne Veggeberg til Aftenposten.

Høyskolelektor og forfatter Øystein Sjølie foreslår Sjølie å innføre et tak på eksport til England og Tyskland. Han trekker frem at Aasland og Støre selv har kalt det europeiske kraftmarkedet dysfunksjonelt. Foto: Privat

NVE-sjef Kjetil Lund sier til Aftenposten at Norge har et robust kraftsystem og til vanlig god forsyningssikkerhet.

– De fleste år har Norge kraftoverskudd, altså produserer vi mer kraft enn vi bruker, sier han.

Heller ikke de har analysert virkningen av Norgesprisen. Lund sier det er rimelig å anta at fastpris vil bidra til noe forhøyet forbruk. Hvor sterk virkningen blir, er usikkert.

– I slike perioder er det rimelig å anta at strømprisen øker litt, for de som ikke er omfattet av Norgesprisen. Særlig når kraftsystemet er presset og prisene allerede er høye.

Rundt 10 prosent av Norges energiforbruk går til eksport. Resterende fordeles på tre grupper med omtrent likt forbruk.

– Det er kraftintensiv industri, annet næringsliv og offentlig sektor, og til sist husholdninger, sier Sjølie.

Kraftintensiv industriKraftintensiv industriI elektrisitetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) blir kraftintensiv industri definert til å omfatte produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. mottar støtte for strømutgifter i form av CO₂-kompensasjonsordningen. Det betyr i praksis at de får en form for statlig strømstøtte, mener han.

Dermed blir det opp til annet næringsliv og offentlig sektor å tilpasse sitt forbruk.

Flere private strømleverandører tilbyr fastpris til bedriftskunder i dag.