Statsministeren ber nordmenn være årvåkne etter hendelsene i Østersjøen.
Mandag 30. desember kl. 04:54Den siste tiden har en rekke tilfeller av kabelbrudd funnet sted i Østersjøen. Sist i rekken var bruddet på strømkabelen Estlink 2 mellom Estland og Finland i Østersjøen 1. juledag.
Kabelen kobler strømnettet i Norden med de baltiske statene. Søndag opplyser finsk politi at det er funnet et flere titalls kilometer langt slepespor etter det sabotasjemistenkte skipet.
– Meldingene om kabelbrudd i Østersjøen er svært alvorlige og bekymringsfulle. Det kan være en villet handling, en hybridtrussel, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
Statsministeren har allerede uttalt at de følger nøye med på situasjonen, og han har hatt kontakt med sine finske og estiske kolleger.
Til VG understreker han at hendelsene er relevante for Norge:
– Dette er svært alvorlig. Sett med norske øyne også, fordi vi har en lang kyst og viktige verdier knyttet til infrastruktur på havbunnen, forklarer statsministeren.
Angrep på undervannskabler og annen infrastruktur kan virke å være en reell og økende trussel.
– Vi har infrastruktur for gasseksport og fiberkabler mellom Norge og andre land under havet. At sabotasje kan skje, betyr at vi må ha god beredskap i Norge.
Statsministeren peker spesielt på at sabotasje og trusler som ikke enkelt kan knyttes til bestemte gjerningspersoner eller land, er et stort problem.
Han mener hendelsene viser betydningen av tradisjonell beredskap, men også behovet for ny kunnskap om nye typer trusler.
– Dette inngår i et trusselbilde som vi nå må ta på alvor, som utfordrer oss på nye måter. Og vi skal til enhver tid ha en beredskap som best mulig svarer til trusselbildet, sier han.
Allerede er årvåkenheten og beredskapen knyttet til de store havnene i Norge skjerpet.
Han oppfordrer både næringsliv og privatpersoner til å være oppmerksomme fremover:
– Mitt budskap er: Følg med, vær oppmerksom, og meld fra hvis du ser eller hører noe urovekkende. Dette er en del av vår tids trusselbilde.
Statsministeren trekker også fram utfordringen med såkalte «skyggeflåter» – fartøy som opererer utenfor vanlige internasjonale registreringsordninger.
– Dette er fartøy som nå særlig Russland benytter seg av, som er registrert utenfor de vanlige internasjonale registreringsordningene. De kan være dårlig sikret og i dårlig stand, forklarer Støre.
Støre forteller at det foregår et intensivert samarbeid i NATO, EU og den nordisk-baltiske kretsen for å samordne kunnskap om denne typen trusler.
– Det har vært høy oppmerksomhet om rørledningssikkerheten vår i mange tiår.
Han legger til at det etter Nord Stream-hendelsen i 2022 ble gjort en fullstendig kartlegging av alle norske rørledninger.
Regjeringen vil på nyåret legge fram en såkalt totalberedskapsmelding for å styrke samspillet mellom ulike deler av samfunnet i møte med nye trusler.