Storbritannia utreder hvor mye staten kan spare på å innføre aktiv dødshjelp

Når offentlige utredninger begynner å kalkulere hvor mye staten kan spare på å forkorte livet til eldre og syke mennesker, berører det selve menneskeverdet. Dette er et ekko fra ideer vi trodde Europa for lengst hadde tatt et endelig oppgjør med.

I forbindelse med et lovforslag om å tillate aktiv dødshjelp i Storbritannia, utarbeidet en forberedende komité fra Department of Health and Social Care (DHSC) en 147-siders konsekvensutredning. Det oppsiktsvekkende er at dokumentet, datert 14. mai 2025, regner på hvor mye penger staten vil kunne spare ved å innføre aktiv dødshjelp.

Rapporten anslår at legalisering av assistert død kan føre til at flere tusen mennesker vil få forkortet livet sitt hvert år i løpet av de nærmeste ti årene. Rapporten setter rett og slett opp et økonomisk regnskap over kostnader og innsparinger knyttet til innføring av aktiv dødshjelp. Ifølge utredningen vil legalisering gi betydelige økonomiske besparelser for det allerede hardt pressede offentlige helsevesenet samt innsparinger på pensjonsutbetalinger.

Fredag 20. juni 2025 stemte et flertall i Underhuset for lovforslaget Terminally Ill Adults (End of Life) Bill, med 314 stemmer mot 291. Forslaget ble sendt videre til Overhuset, hvor det den 19. september 2025 ble vedtatt for andre gang. Det kan fortsatt ta tid før loven eventuelt trer i kraft i England og Wales.

NHS (National Health Service) er Europas største arbeidsgiver og tilbyr gratis helsetjenester til befolkningen. Etter flere tiår med kutt beskrives helsevesenet nå som underfinansiert og kriserammet. I denne situasjonen løftes altså økonomiske gevinster frem som et mulig argument for å innføre aktiv dødshjelp.

Baronesse Tanni Grey-Thompson, tidligere paralympics utøver og rullestolbruker og medlem av Overhuset, er blant dem som advarer kraftig mot dette. Hun uttalte under behandlingen i Overhuset:

«Denne vurderingen viser hvordan assistert død vil utsette funksjonshemmede og andre sårbare mennesker for alvorlig risiko ved å gi økonomiske insentiver til et allerede overbelastet og underfinansiert NHS til å tilby assistert død som en ‘behandlingsmulighet’».

Den polsk-jødiske sosiologen Zygmunt Bauman viser i sin klassiske bok Holocaust og det moderne hvordan umenneskeliggjøring kan skje gjennom byråkratisering, økonomisering og distansering av ansvar. Historien minner oss om hva som kan skje når menneskeliv reduseres til tall, kostnader og «nytteverdi» slik det skjedde i konsentrasjonsleirene under Hitler-Tyskland. Her ble det satt opp regnskap for inntekter staten kunne tjene på hver enkelt dødsdømt fange.

Lovgiverne i Storbritannia er naturligvis ikke nazister. Men tankegangen – at liv kan vurderes økonomisk – har ekko fra ideer vi trodde Europa for lengst hadde tatt et endelig oppgjør med. Når man begynner å sette prislapp på menneskeliv, beveger man seg inn på et farlig spor.

Her hjemme har vi lenge blitt fortalt at «eldrebølgen» er en økonomisk trussel mot velferdsstaten – til tross for at de eldre er de som har vært med på å bygge den opp. Enkelte bruker også det avhumaniserte begrepet «eldre-tsunami». Det gjør ikke debatten mindre alvorlig.

Diskusjonen om aktiv dødshjelp handler ikke bare om individets rett til å bestemme over eget liv. Den handler også om hvilket samfunn vi vil ha. Når staten begynner å regne på hvor mye den kan tjene eller spare på at mennesker dør tidligere, er vi i ferd med å flytte den etiske grensen for hva menneskeliv er verdt. Da bør alarmklokkene ringe – ikke bare i Storbritannia, men også her i Norge.

Kilder:

Terminally Ill Adults (End of Life) Bill: impact assessment (updated)

The Terminally Ill Adults (End of Life) Bill (‘the bill’)

BBC: Assisted deaths could be more than 4,000 in 10th year after law change

Gazette: Assisted dying will result in huge savings in Britain