Stillheten etter Maduro: – Folk feirer i det skjulte

1 day ago 8

Supermarkedene er åpne, folk går på jobb, men ingen jubler. – De som feirer, gjør det inni seg, sier den venezuelanske journalisten Adriana Nunez-Rabascall til VG.

Ola Haram

Oppdatert onsdag 7. januar kl. 19:27

Da nyheten sprakk om at Nicolás Maduro var pågrepet og fløyet til New York, ventet mange på reaksjoner i gatene i hovedstaden Caracas.

De kom ikke.

– Jeg bor øst i Caracas. Gatene er normale. Folk jobber, butikkene er åpne. Men det er stille. Folk snakker ikke, sier journalisten Adriana Nunez-Rabascall, som jobber for flere internasjonale medier, deriblant Voice of America (VOA).

Hun beskriver en befolkning preget av frykt, usikkerhet og tilbakeholdt lettelse.

– Folk er redde for å si hva de mener. Hvis jeg står foran et kamera og sier at jeg støtter det amerikanske angrepet, kan jeg bli fengslet. Derfor er stillheten total.

Hamstring uten penger

Lørdag, da angrepene fant sted, gikk mange venezuelanere til supermarkedene for å sikre seg det de kunne.

– Folk kjøpte det de hadde råd til. Men de fleste har ikke penger til å hamstre. Du ser ikke tomme hyller, ikke fordi alt er bra, men fordi folk rett og slett ikke har råd til å kjøpe mer enn det mest nødvendige.

Ifølge Adriana er dette en viktig forklaring på hvorfor situasjonen kan fremstå roligere enn den egentlig er.

– Folk står i kø og kjøper det de kan. Ikke det de vil, sier Nunez-Rabascall.

Feiring på WhatsApp

Det finnes ingen offentlige feiringer i Venezuela nå, understreker hun.

– Du ser ikke folk i gatene med flagg. Det skjer ikke. Men i private WhatsApp-grupper sendes bilder av Maduro i retten i New York. Folk skriver: «Han er ute av landet», «Han er i fengsel». Det er der feiringen skjer i det private.

Årsaken ligger i erfaringene fra tidligere år. Venezualanere har lært hva offentlig glede kan koste i et autoritært system der grensene for hva som er tillatt er uklare og konsekvensene uforutsigbare.

– Etter valget i fjor ble rundt 2000 mennesker arrestert for å feire opposisjonens valgseier. Noen ble tatt fordi de var i demonstrasjoner. Andre fordi de la ut bilder på Twitter. Folk husker det, sier hun.

Makten er der fortsatt

Samtidig er forvirringen stor. På mandag ble Venezuelas visepresident og oljeminister Delcy Rodríguez tatt i ed som midlertidig president.

– Folk spør: Hvis Maduro er arrestert, hvorfor sitter chavistene fortsatt med makten? Hvorfor styrer Delcy Rodríguez? Hva skjer med María Corina Machado og Edmundo González? Er de ute av spillet?

Opposisjonsleder og nobelprisvinner María Corina Machado har sagt at hun vil returnere til Venezuela, men har ikke vært i landet siden hun mottok Nobels fredspris i Norge i desember. Samtidig har USAs president Donald Trump foreløpig avvist et samarbeid med Machado.

Nunez-Rabascall beskriver et samfunn i ventemodus.

– Det riktige ordet er usikkerhet. Ikke håp. Usikkerhet.

Hun avviser at folk flest er opptatt av stormaktspolitikk eller suverenitet.

– De bryr seg om å overleve. Når du ikke har råd til mat eller helseforsikring, tenker du ikke geopolitikk.

Militæret er den store usikkerheten

En eventuell maktovergang fremstår fortsatt høyst uklar.

– Militæret kontrollerer store deler av økonomien, og hæren er fortsatt lojale mot chavismen. Jeg er ikke politisk analytiker, men dette er realiteten.

Hun understreker at pressen fortsatt jobber under harde vilkår.

– I går ble 14 journalister arrestert. De ble løslatt etter avhør, men det sender et tydelig signal. Venezuela er ikke et fritt land.

– Dette handler om olje

Hva som skjer videre, tør hun ikke spå.

– Se på oljen. Når USA snakker med Delcy Rodríguez, følger de en linje. Dette handler ikke om demokrati. Det handler om olje.

For venezuelanerne i kø på supermarkedet betyr det lite.

– Du kan ikke se Venezuela med europeiske øyne. Når folket lider og har ikke råd til å kjøpe mat, så kan de ikke tenke på suverenitet. De kan bare tenke på «Okei, jeg vet jeg må spise», sier hun. Folk vil bare at det skal ta slutt.