Statsråder om «tradwives»: – Må ikke gå i revers

3 weeks ago 23



Kortversjonen

  • Tradwives-trenden, at unge kvinner heller vil være hjemme enn å arbeide, gjør arbeidsminister Tonje Brenna og næringsminister Cecilie Myrseth urolige.
  • Statsrådene mener samfunnet ikke har råd til at kvinner blir på utsiden.
  • Arbeidsministeren mener vi har et arbeidsliv som kan tilpasses kvinners livsstituasjoner.

Arbeidsminister Tonje Brenna (36) og næringsminister Cecilie Myrseth (39) har fått med seg debatten om «tradwives» – unge kvinner som vil bytte hamsterhjulet med kakebaking, skjortestryking og en tradisjonell kvinnerolle.

– Trenden med tradwives i sosiale medier, i kombinasjon med en ungdomsgenerasjon som ser for seg at man kan leve av å være youtuber eller influencer, gjør at jeg er litt urolig for at vi mister perspektivet på hvorfor jobb er viktig, sier Brenna.

– Vi har kommet så langt når det gjelder likestilling og det å få kvinner inn i arbeid, og å få dem til å være med å starte bedrifter. Vi må passe på at vi ikke går i revers, sier Myrseth.

Hva er «tradwives»?

  • «Tradwives» står for «tradisjonelle koner» og refererer til kvinner som velger å leve etter tradisjonelle kjønnsroller, som husmødre med fokus på å ta vare på hjemmet og familien.
  • Dette innebærer en livsstil hvor mannen er familiens forsørger, mens kvinnen tar seg av husarbeid, matlaging og barneoppdragelse.
  • Mange tradwives oppgir at de finner glede og mening i en slik livsstil, og noen ser på det som et opprør mot moderne feministiske ideer om likestilling i arbeidslivet og samfunnet.
  • Fenomenet har fått kritikk for å idealisere en kjønnsrollefordeling som mange mener er utdatert og begrensende, og har skapt diskusjoner om kvinners rett til å velge om de vil ha en tradisjonell eller moderne livsstil.

Unge gründere

I sjokkrosa omgivelser på kafeen Soulcake i varehuset Steen & Strøm, omringet av cupcakes i uendelige varianter, har de to statsrådene innkalt VG for å understreke at det norske samfunnet trenger kvinner i yrkeslivet.

Stedet er ikke tilfeldig valgt.

– Denne kafeen er drevet av to damer i 20-årene som grep muligheten og startet en bedrift. Nå tror jeg det er rundt 30 ansatte, alt stammer fra en idé på kjøkkenbenken hjemme, til de sitter her og skaper viktige arbeidsplasser for mange i denne byen, sier næringsminister Myrseth.

Hun hadde håpet å treffe de unge gründerne, men de to bedriftslederne er selvsagt travelt opptatt et annet sted.

ENIGE: Næringsminister Cecilie Myrseth og arbeidsminister Tonje Brenna mener Norge trenger damer i arbeid, og at barna deres trenger å se at mamma jobber. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Det å ha en jobb å gå til betyr enormt mye for folk. Ikke bare fordi det gir lønn på kontoen, men fordi arbeid er å høre til, å bruke ferdighetene og egenskapene sine, gjøre noe nyttig sammen med andre, føle seg nyttig for seg selv og andre, sier arbeidsminister Brenna.

Hun er bekymret for at unge mennesker skal tro at det ikke er plass for dem i arbeidslivet.

– Alle må få finne sin vei, men løsningen kan ikke være at noen blir på utsiden. Det har vi heller ikke råd til som samfunn, mener kollega Myrseth.

Les også: «Tradwife» trender: Linn Therese ønsker å bli hjemmeværende husmor

– Høye forventninger

Men hva er det som får unge, norske jenter til å idyllisere 50-tallet? Er det drømmen om det som var, eller er det frykten for tidsklemma og hamsterhjulet?

– Jeg tror at noe av det som treffer både oss og dem som er litt yngre, er at vi har veldig høye forventninger til hva vi selv skal få til. At jeg har to unger gjør at jeg får drukket litt mindre øl med venninnene mine, og trent litt sjeldnere. Men i det øyeblikket jeg kan akseptere det, så føler jeg litt mindre stress. Mitt hjem er ikke alltid perfekt rengjort, sier Brenna, og innrømmer at de beste (vel, faktisk de eneste) kakene hun lager, stammer fra gule poser på butikken.

OPPFORDRING: – Vi trenger alle de gode ideene smarte damer har, sier arbeidsminister Tonje Brenna. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Dere to er noe av det minst tradwife-aktige jeg kan tenke meg. Du, Myrseth, har fortalt at du hadde en mor som var 16 da du ble født, du vokste opp hos besteforeldrene dine for at moren din skulle jobbe, og ble selv mor tidlig. Er dere i stand til å forstå jenter som bare vil stelle i hjemmet?

– Beskrivelsen stemmer, jeg kommer fra et hjem der arbeid var viktig. Jeg satt oppe på posthyllene og ventet mens bestemor vasket gulvet på postkontoret, nikker Myrseth.

– Og jeg har dratt det så langt at ungene mine på ekte tror at «Tor O» er en person som hjelper oss å bake. Jeg har korpsunger, så de tror at den kjente Tor O samarbeider tett med oss i hele mai, ler Brenna hjertelig.

VALGETS CUPCAKE-KVALER: Cecilie Myrseth (til høyre) gikk for sjokolade og bringebærkompott, mens Tonje Brenna seilte på en bølge av sjokolade og peanøttnougat. Foto: Gisle Oddstad / VG

Idyllen var ingen idyll

– Men er tradwives bare et blaff i sosiale medier, eller er dette en ekte lengsel etter 50-tallets rosaskjær?

– Altså, make no mistake: Det er veldig stor forskjell mellom det som kanskje er en stil i sosiale medier, og det som var realiteten for kvinner på 40- og 50-tallet. Kvinner den gang hadde ikke kjøkkenmaskiner eller ferdigprodukter, og hverken oppvaskmaskin, tørketrommel eller barnehage og SFO. De måtte lage all maten selv og vaske klærne for hånd, som gjorde at husmorrollen var en full jobb. Slik er det ikke i dag, sier Brenna, og fortsetter:

– Det som likevel er universelt, tror jeg, er at hvis du har små barn så føler du at tiden ikke strekker til. Om du er sykepleier, statsråd, student eller hjemmeværende, så tror jeg uansett at tiden med små unger får deg til å føle at du skulle hatt åtte armer og fire bein. Så jeg har stor forståelse for at kvinner og menn har et ønske om å tilbringe tid sammen med ungene sine. Men i Norge har vi også et arbeidsliv som i veldig stor grad kan tilpasses livsfasene.

Amerikanske Estee Williams er stolt over å være en tradwife, og har til sammen mer enn 400 000 følgere på Instagram, TikTok og YouTube:

Holder samfunnet i gang

Næringsministeren er enig med sin kollega:

– Det som også er en forskjell, er at i dag kan du faktisk også tjene penger på å bake, du kan leve av det og forsørge deg selv. Og er du influencer, kan du leve av det også, og være uavhengig. Derfor synes jeg ikke vi skal idealisere 50- og 60-tallet hvor kvinner var avhengige av mannen sin og inntekten og innflytelsen hans.

– Derfor kan jeg ikke gå motsatt vei og tenke at det som var før alle de store kvinnekampene var mye bedre. Det var jo en grunn til at man gikk til de kampene, sier Myrseth.

– Og verdien av kvinners arbeid i Norge, det er jo liksom det egentlig gullet. Det er mer verdt enn oljen. Hvis norske damer slutter å jobbe, så stopper samfunnet, sier arbeidsminister Tonje Brenna.

Read Entire Article