Staten skulda for å sabotere for seg sjølv

3 hours ago 3

Tradisjonelt er det kommunane som har fått skulda for at det norske kraftløftet har spora av.

Nå blir skuldinga retta ein annan veg.

I eit brev til departementet skriv Fornybar Noreg at staten bør gå i seg sjølv.

Påstanden er at dei bryt sitt eige prinsipp om at det skal vere høg terskel for å overstyre kommunane i energisaker.

– Vi har fått nok av at statsforvaltaren er ein aktiv bremsekloss, seier Fornybar-direktør Øistein Schmidt Galaaen til NRK.

Interesseorganisasjonen viser til seks konkrete energisaker (sjå under) der staten sin arm i Kommune-Noreg – altså Statsforvaltaren – har stått på bremsen, og ikkje vore den «medspelaren» som regjeringa har bestilt.

– Uheldig at andre omsyn ser ut til å dominere

Sist veke fekk Kommunaldepartementet enda eit brev der fornybarselskapet Vindr AS ber regjeringa om å irettesette statsforvaltarane slik at den «skadelege» og «uforsvarlege» bremsinga stansar.

– Det er uheldig at andre omsyn ser ut til å dominere når statsforvaltaren kjem med innvendingane sine, seier Harald Solberg, som er leiar i Norsk Industri.

Han viser til innvendingane mot å ruste opp og utvide Røldal-Suldal kraftverk i Rogaland.

– Vi treng kraft raskt, da må forvaltning og politikk snakke godt saman, seier han.

– Slik ser det dessverre ikkje ut til at det er i dag.

Sjå tilsvar frå statsforvaltar i Rogaland, Bent Høie, lengre ned.

47 konkrete vindkraftplanar landet rundt

– Vi er dei første til å innrømme at dette er ei krevjande øving, seier statsforvaltar i Vestland, Liv Signe Navarsete.

Ho legg til at dei sjonglerer kryssande omsyn «etter beste evne», men at det uansett ikkje er statsforvaltaren som har det siste og avgjerande ordet.

Bøna om at regjeringa må ta statsforvaltarane i skole kjem ved eit kritisk vegskilje der kraftløftet viser teikn til å gå seg til.

Etter at kraftutbygginga kollapsa for fem år sidan (sjå graf), viser ein ny gjennomgang i Europower at det i dag er 47 konkrete vindkraftplanar landet rundt.

– Må ofre noko natur for det grøne skiftet

– Vi må vere førebudde på å ofre noko natur for det grøne skiftet, seier Frederic Hauge i Bellona.

Han meiner «kompromiss rundt arealbruk» er ein låg pris å betale målt mot alternativet: auka temperaturar.

– Vi er på veg mot 3,8 graders temperaturstigning som vil medføre tap av 15 prosent av artane på jorda. Det er eit katastrofescenario samanlikna med det vi diskuterer.

Helge Eide, som er direktør i organisasjonen til kommunesektoren KS, er med på at statsforvaltaren kan vere «unødvendig» detaljorientert.

Han kostar likevel på seg å ironisere over kritikken frå fornybarbransjen:

– Det dei vel eigentleg seier er at når det oppstår konfliktar mellom ulike omsyn, så skal interessene til Fornybar Noreg få forrang.

Aurora Ytreberg Meløe / NRK
Bent Høie, statsforvaltar i Rogaland
Noreg har inngått ein naturavtale der bevaring av natur er ein del av løysingane på klimautfordringane. I nokre tilfelle vil derfor det å øydelegge urørt natur for å produsere meir fornybar energi, ikkje løyse klimaproblema, men forsterke utfordringa med trua natur. Jobben vår er å avvege desse omsyna.
ISMAIL BURAK AKKAN / NRK
Anniken Hauglie, viseadministrerande direktør i NHO
Vi er einige i desse bekymringane. Vi har tatt opp saka om statsforvaltars rolle med departementet. Vi opplever at den regionale staten har eit skeivt mandat, som får konsekvensar for deira arbeid. Statens ønsker om å legge til rette for energi- og klimaomstilling, og næringsformål, blir nedprioritert. Det er uheldig.
Nora Hindenes / ZERO
Stig Schølset, Zero
Det er eksemplarisk at statsforvaltarane tar ansvar for arealbruk, men her må klima- og miljøministeren på banen for å følge opp lovnadene om å prioritere kva vi bruker areal til. For vi treng meir kraft for å kutte utslepp. Klarer vi å prioritere areal til kraft og samfunnskritiske formål over hytter og veg, kan vi også nå eit mål om arealnøytralitet.
Ukjent
Bjørn Haugland, direktør i Skift – Klimaleiarane i næringslivet
Vi deler bekymringa om at tempoet i utbygginga av ny fornybar kraft ikkje står i forhold til behovet. Utan mykje meir kraft og raskare utbygging, vil vi ikkje lykkast med omstillinga til eit lågutsleppssamfunn. Samtidig er det avgjerande å ta vare på verdifull natur og sørge for at grå areal blir først prioriterte, og ønske eit tett og tillitsfullt samarbeid med lokalsamfunna.
Ole Berg-Rusten / NTB
Harald Solberg, leiar i Norsk Industri
Det er heva over tvil at vi treng meir kraft og tilgang til nett raskt for å sikre alminneleg forsyning og vidare industriutvikling i Noreg. Blant anna gjennom rundskriv tilbake i 2021 har regjeringa klarlagt innvendingspraksisen til miljøforvaltninga. Innvendingane som da eventuelt kjem må ta omsyn til samfunnsnytta av tiltak.
Tare Reklev Øverbø / NRK
Liv Signe Navarsete, statsforvaltar i Vestland
Dersom planlaga tiltak er i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale miljøinteresser, skal vi, i tråd med retningslinene frå departementa, vurdere eventuell bruk av motsegn opp mot andre samfunnsverdiar. Det skal vere ein høgare terskel for å kome med motsegn til ein plan som har vesentleg større samfunnsinteresser enn ein plan som blir vurdert som mindre samfunnsnyttig.
Cornelius Poppe / NTB
Knut Storberget, statsforvaltar i Innlandet
Oppdragsgivarane våre har gitt oss oppgåva med å sikre god balanse mellom meir fornybar energi og miljøomsyn. Retningslinjene har status som forskrift og er derfor noko både vi, kommunane og energiselskapa må forhalde oss til.
Wilhelm Sverdvik
Helge Eide, KS-direktør
Det er ei klar tilbakemelding frå kommunane at definisjonen i ulike statsforvalterembeders praktisering av kva som konkret følger av «nasjonale eller vesentleg regionale interesser» i for mange saker blir opplevde å vere unødvendige detaljert – slik at prosessar der kommunestyret som planmyndigheit har søkt å avvege desse ulike omsyna på best mogleg måte stoppar opp eller blir forseinka.
Trude Furuly / NRK
Frederic Hauge, Bellona
Det er legitimt å stille spørsmålet om statsforvaltaren i for stor grad hindrar utbygging av ny fornybar energi. Det blir svært bygd lite ny kraftproduksjon, og vi i Bellona ser med bekymring på konsekvensane det vil ha for omstilling og ny verdiskaping.
Hege Heløe
Gunhild Dalaker Tuseth, avdelingsdirektør i klima- og miljøvernavdelinga hos statsforvaltaren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Rolla vår er å bidra til at arealplanar, og tiltak etter energilova, varetar nasjonale og vesentlege regionale interesser innan landbruk, klima og miljøvern, folkehelse, interessene, samfunnssikkerheita og gravplassane til barna og unge. Statsforvaltaren skal arbeide for at Stortingets og vedtaket til regjeringa, mål og retningslinjer innan ansvarsområda våre blir følgt opp.