SSB gjør julen lysere for Støre

Neste år starter en kraftig oppgang i det private forbruket. Det blir gode lønnsoppgjør når LO og andre skal ta igjen det tapte.

Både i år og neste år vil folk få bedre råd, slik statsminister Jonas Gahr Støre lenge har håpet på. Foto: Stein J. Bjørge

Det ulmer kraftig i Arbeiderpartiet, partileder Jonas Gahr Støre er under press fra sine egne og meningsmålingene er på et historisk lavmål.

Men på Luciadagen tente Statistisk sentralbyrå (SSB) et lys for en hardt prøvet mann. Statsministerens hovedmål om at «folk skal få bedre råd» blir oppfylt i valgåret 2025, ifølge nye prognoser.

Motoren i det hele er bedre tider i de tusen hjem.

– Hovedbildet er at norsk økonomi er i oppgang. Økt kjøpekraft for husholdningene hever norsk økonomi, sier forskningsleder Thomas von Brasch i SSB.

Økt privat forbruk står fremst i rekken av gode ting som skal skje:

• I fjor og i år sett under ett vil det private forbruket stå omtrent stille.
• Neste år vil det stige med litt over 3 prosent og i 2026 enda mer.

Bra lønnsoppgjør

Forbruket øker ikke fordi husholdningene slår ut håret i uansvarlighet. Tvert imot: I år og neste år blir sparingen høyere enn i fjor. Forbruket vil heller stige fordi lønnsveksten blir høyere enn prisveksten.

Lønnsoppgjøret i år ble veldig bra, og det blir ikke så verst til våren heller, spår SSB.

– For å forklare dette må vi rett inn i det vi kaller «den norske modellen», sier von Brasch.

Stikkord: Lønnsomheten i industrien og andre næringer som konkurrerer med utlandet. Denne setter rammene for lønnstilleggene.

Mindre av kaken

I disse næringene har lønnsomheten vært svært god de siste årene. Lønningene har ikke fulgt etter. Derfor har arbeidernes andel av kaken falt til et historisk lavmål.

– Lønnens andel av verdiskapingen er lav, og vi venter at den vil krype oppover, sier von Brasch.

På mange måter er det «pay-back time» etter mange år med svekket kronekurs. Det har gitt dyrere import, dratt opp prisveksten og spist av folks kjøpekraft.

For næringslivet har det vært motsatt: De som konkurrerer med utlandet har fått flere kroner i kassen på grunn av den svake kronen. Noe av denne økte lønnsomheten er allerede delt med de ansatte gjennom årets gode lønnsoppgjør.

Det ligger an til at lønnsveksten blir solide 5,3 prosent i år og noe lavere neste år.

Vekst i kjøpekraften

I tillegg til ekstra kroner i lønnsoppgjørene, er Norges Bank i ferd med å få ned prisveksten. Den er kommet kraftig ned i år, og den vil synke enda litt mer de neste to årene.

Vekst i reallønnen er lønnsvekst minus prisvekst. Allerede i år ligger det an til god vekst i kjøpekraften, og dette fortsetter neste år. SSBs tall i fortid og fremtid viser:

• Fra 2020 til i fjor sank reallønnen med i alt 1,8 prosent.
• Fra i fjor til neste år vil den stige med solide 3,7 prosent.

Rentekutt bidrar også

Renten er siste biten i puslespillet. For folk med lån kan lavere rente bidra mer til familieøkonomien enn vekst i reallønnen.

SSB spår hele fem rentekutt neste år. Styringsrenten synker fra stabilt 4,5 prosent i år til 3,25 prosent ved utgangen av neste år.

Men gjennomsnittlig utlånsrente i banken, regnet som gjennomsnitt for året, vil synke saktere enn dette. Nedgangen blir fra 6 prosent i år til 5,7 prosent neste år. Årsaken er at rentekuttene neste år skjer sent på året og antydet er et tidsetterslep på veien fra styringsrenten til lånerenten.

Mager trøst for Støre

SSBs trøst til Støre er ikke ubetinget. I debatten om formuesskatten har Arbeiderpartiets kvinner og menn pekt på at høye investeringer i næringslivet viser at skatten ikke er så skadelig som mange vil ha det til.

Det var god vekst i næringslivets investeringer fra 2020 til i fjor. Men dette har nå stoppet opp.

– Utviklingen har vært svakere i år, og det blir nedgang også neste år. Investeringene er likevel historisk høye, selv om vi nå er tilbake på nivået fra før pandemien, sier von Brasch.

Viktigst av alt er en jobb å gå til. SSB spår at ledigheten holder seg uendret rundt 4 prosent i årene som kommer, regnet inklusive arbeidssøkere som ikke registrerer seg hos Nav.