«Spørs­målet om beva­ring av Storgaten 19 er blitt til en kamp mellom asfalt eller kultur­vern»

Sett fra utsiden, er det forstemmende å se hvordan rekken av hvite sørlandsbyer står i fare for å reduseres fra åtte til syv. En fattig stemme under det ekstraordinære kommunestyremøtet i Farsund onsdag, kan være avgjørende for hvorvidt byen forblir i perlerekken.

Situasjonen minner mye om det som skjedde for vel 50 år siden i en av våre andre sørlandsbyer. Den gang var det i Arendal bystyre slaget sto. Flertallet av politikerne i Arendal var opptatt av å rive det siste av byens identitet.

Tyholmen i Arendal skulle jevnes med jorden. Folk fra by og bygd reiste seg i protest, men politikerne sto på sitt. Alle var sikre på at slaget var tapt, da saken kom opp til fornyet debatt i bystyret. Men, overraskelsen var stor da tre tilhengere stemte mot «seg selv» og sine partifeller. De tok til fornuft og innså galskapen i det de var i ferd med å vedta.

Dermed var Tyholmen reddet! Fornuften seiret! Det er vel ingen i dag som med hånden på hjertet sier det var synd Tyholmen ikke ble jevnet med jorden. Tyholmen ville ikke ha vært det sammen med kjønnsløse bygninger og parkeringsplasser – slik planene var.

Striden om Storgaten 19 og kampen for Tyholmen har mange fellestrekk. Det handler om valg for fremtiden og ikke minst valget om å ta vare på det helt unike ved Sørlandets byarkitektur og kultur.

Det vil derfor være tragisk dersom flertallet i Farsund kommunestyre står på sitt, og velger en løsning som vil etterlate byen som det sorte hull i perlerekken.

Det er ufattelig at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har politikere som tilsynelatende ikke forstår betydningen av det unike som Sørlandsbyene representerer av kultur og identitet.

Spørsmålet om bevaring av Storgaten 19 er blitt til en kamp mellom asfalt eller kulturvern. Så langt kan det synes som om asfalten vinner – så fremt ikke noen slår i bordet og får stanset galskapen.

Vernemyndighetene – Riksantikvaren og fylkeskommunen – har tatt til orde for at bygget og Farsunds spesielle kulturhistoriske identitet må bevares. Riksantikvaren har oppfordret kommunens politikere til å revurdere rivningen og har kommet med mange gode momenter som tilsier at bevaring er et klokt valg – uten at det når frem til de som sitter på Husan og styrer.

Det sier også sitt at Agder tingrett har nedlagt rivningsforbud inntil forhandlinger mellom kommunen og byselskapet er gjennomført i sakens anledning.

Storgaten 19 er ikke den eneste bevaringssaken som kommunestyret i Farsund står overfor. Ut fra artikler i Lister så registreres det at overivrige badstu-byggere vil ødelegge den ærverdige båthus-rekken i sentrum. Utbyggerne er tilsynelatende villig til å ødelegge et unikt kystkulturelt uttrykk, i håp om å øke tykkelsen på egen lommebok. Det er nok plass i Farsund storkommune til badstuer – men en badstue passer ikke inn i et unikt kulturmiljø som det båthusrekken utgjør.

På Sørlandet forventer vi at huseierne bekoster og vedlikeholder sine vakre skipper- og matroshus – enten de ligger i byen eller i en av våre vakre uthavner på strekningen fra Lyngør i øst til Eikvåg og Loshavn i vest. Ja, så unike er denne kyststripen at det arbeides for å få uthavnene på Agdesiden inn på UNESCOs verdensarvliste. Det bør settes samme krav til offentlige myndigheter for å bevare den unike Sørlands-arkitekturen – som man gjør til private eiere.

Historisk så har Farsund – på linje med sine sørlandske søstre – stått for noe unikt i norsk og internasjonal sammenheng. Byenes borgere har stolt vist gang på gang at de ikke gir opp, til tross for at flere av byene er rammet av tragiske bybranner gjennom tidene. Senest ved den store bybrannen i Risør i 2021 – der de nedbrente bygningene bygges opp slik de var før katastrofen rammet.

Farsund er også et godt eksempel på dette – etter at byen i 1901 ble rammet av en brann som tok med seg det meste av bebyggelsen i sentrum.

Den gang var man bestemt på at byen skulle gjenreises og resultatet ble en vakker sørlandsby som gjeninntok sin plass i perlerekken. Det er grunn til å minne om at Riksantikvaren i sitt NB-register skriver: «Et annet moment som gjør at Farsund sentrum har nasjonal interesse er at det er «den siste trebyen som ble bygget opp igjen i Norge før Murtvangsloven kom i 1904». En parkeringsplass, et parkeringshus eller kjønnsløse badstuer vil trolig svekke den nasjonale interessen for byen som et kulturminne.

Jeg har registrert at Fortidsminneforeningen i byen har sagt seg villig til å overta Storgaten 19 - men foreningen er så langt møtt med en kald skulder fra kommuneadministrasjon og det politiske flertallet.

I Lister kan vi lese at kommunen har innvilget sin egen søknad om rivning, og at vedtaket skal effektueres i løpet av få uker. Heldigvis så har tingretten satt rivningen på vent noen uker – i påvente av forhandlingene mellom kommunen og byselskapet.

Det er forunderlig at Arbeiderpartiet, som i festtaler fremhever seg som kulturbærer og forsvarer av kulturarven, ikke har tatt til fornuft. Tidligere ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) burde lytte til varaordfører Pål Hals (H) kloke ord om bevaring av Storgaten 19.

Abrahamsen burde ha stått skulder til skulder med varaordføreren, Byselskapet, Fortidsminneforeningen, fremfor å være «gravemaskinfører».

Det er å håpe at flertallspartiene ikke bruker partipisken, men stiller sine representanter fritt ved stemmegivningen onsdag. Det kan gi håp. Gjør som tre bystyrerepresentanter i Arendal gjorde. De lyttet og gjorde vendereis i tide. Den gang var det ingen som skammet seg over å ha snudd i det avgjørende øyeblikk. Nå er det Farsunds kommunestyrerepresentanter som har fått en tilsvarende mulighet til å snu – før det er for sent.

Sven Gjeruldsen,

Styremedlem

Norges Kulturvernforbund