Sørlandet betaler prisen – og får lite tilbake

Agder er en av Norges viktigste kraftregioner, med rundt 12 prosent av landets vannkraftproduksjon. I 2022 hadde regionen et kraftoverskudd på 9 TWh. Samtidig har strømprisene i Sørlandet vært blant de høyeste i landet. Det er ikke rettferdig at en region med kraftoverskudd betaler mer enn områder med underskudd.

Åpen

Et ferskt eksempel viser hvor absurd situasjonen har blitt: Søndag kostet én megawattime strøm 0 euro i Tyskland – altså gratis kraft. Det var ledig kapasitet både på Tysklandskabelen og Danmarkskabelen, som kunne ha senket prisen i Sør-Norge (NO2). Likevel lå strømprisen i NO2 på 52 euro, mens strømprisen i England var 60 euro. Resultatet? All eksport gikk mot England via North Sea Link, og Sørlandet fikk en kunstig høy pris – til tross for tilgang til gratis strøm i sør. Dette viser hvordan dagens markedsmodell prioriterer maksimal fortjeneste, ikke lokal forsyningssikkerhet eller rettferdighet for strømkundene.

Norge hadde en rekordhøy strømproduksjon i 2024 på 157,2 TWh, med en nettoeksport på 18,4 TWh. Likevel opplever Sørlandet høye strømpriser – noe som viser at overskuddet ikke kommer regionen til gode.

Samtidig sliter kraftbransjen med tillit. En fersk omdømmeundersøkelse fra Kime viser at kraft- og energibransjen kommer dårligst ut blant ni bransjer i Norge. Den scorer under gjennomsnittet på tillit, samfunnsbidrag og innovasjon. Over en tredjedel av respondentene sier de har liten eller ingen tillit til bransjen. Når man samtidig avviser folks frustrasjon som populisme, forsterkes avstanden mellom bransje og befolkning.

Det er ikke populistisk å kreve at flaskehalsinntektene i større grad går tilbake til regionene som rammes hardest. Det er heller ikke usolidarisk å stille spørsmål ved et system der strøm eksporteres til Europa mens sørlandske familier sliter med regningene.

Sørlandet ber ikke om spesialbehandling. Vi ber om rettferdighet. Hvis vi produserer kraften, bør vi også få ta del i verdien den skaper – her hjemme.