Sønnen har lovfestet rett til samisk – far måtte sende 100 purringer for å bli hørt

Loga sámegillii.

Høsten 2022 starter sønnen til Eirik Larsen i andre klasse. Som samisk forelder bosatt i sør, er Larsen det han selv kaller en «ufrivillig søring».

Han har selv mistet mye av språket, og brenner for at sønnen skal få eie sitt eget språk.

Beskjeden til skolen i Birkenes i Agder var derfor tydelig: Sønnen skal ha samiskundervisning.

Larsen forventet en formell prosess, men ble møtt med taushet.

– Vi fikk ikke noe vedtak, og ingen informasjon om når undervisningen skulle starte, selv om jeg purret mange ganger, forteller Larsen.

Over 100 henvendelser

Det skulle ta over ett år før undervisningen endelig kom på plass. Da var sønnen halvveis i tredje klasse. Men selv med læreren på skjermen, fortsatte problemene med tilretteleggingen.

I dag, tre år etter den første forespørselen, står Larsen fortsatt i en konflikt med kommunen.

Han har klaget saken inn for Statsforvalteren i Agder, som har valgt å avslutte saken uten ytterligere tiltak.

– Det er snakk om sikkert over 100 henvendelser frem og tilbake med e-poster, telefoner og meldinger. Mesteparten har jeg ikke fått svar på. Jeg har ikke hatt et valg. Hvis sønnen min skal få det tilbudet han har krav på, har jeg vært nødt til å kjempe for ham.

Larsen mener kommunen har opptrådt som en motspiller fremfor en tilrettelegger.

– Jeg føler at kommunen, i stedet for å bidra til best mulig læring, nærmest har motarbeidet oss.

Kommunen: – En nasjonal utfordring

Birkenes kommune har aldri hatt samiskelever før. De forklarer tidsbruken med at det er vanskelig å finne lærere.

– Vi bestiller undervisningen, så hvor fort man kan komme i gang avhenger av kapasiteten hos skolene som tilbyr undervisningen, sier kommunen til NRK.

– Vi var i kontakt med alle tilbydere i hele landet, men ingen hadde kapasitet. Da blir man stående på venteliste, forklarer kommunen videre.

De innrømmer at situasjonen er uheldig for eleven, men kaller det en «nasjonal utfordring» å møte behovene. Kommunen ønsker ikke å kommentere detaljene i hvorfor akkurat Larsens sak har tatt så lang tid.

Ikke et enkelttilfelle

Larsen er ikke alene. I sosiale medier deler samiske foreldre over hele landet lignende historier om rettigheter som kun eksisterer på papiret.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som koordinerer fjernundervisningen nasjonalt, kjenner til problematikken. De understreker at ansvaret hviler tungt på den enkelte kommune.

– Det er ganske uheldig om man bruker over ett år på å saksbehandle. Da får ikke eleven oppfylt rettigheten sin, sier de, og legger til at kommuner med utfordringer bør se på rutinene sine for å sikre raskere saksbehandling.

Håper på lovendring

Til tross for tre år med motgang, har ikke Larsen gitt opp håpet. Han følger nøye med på arbeidet som gjøres i Utdanningsdirektoratet, hvor det nylig ble lagt frem anbefalinger for å heve kvaliteten på fjernundervisning.

Hans største ønske er at loven skal bli så tydelig at ingen andre foreldre trenger å sende 100 henvendelser for å få det de har krav på.

– Slik loven er i dag, åpner den for for mye tolkning hos kommunene. Det skulle vært en mye klarere rettighet, avslutter han.