Det er ingen tvil om at det blir mange glass på hovmester James når Miss Sophie inviterer til bursdag.
Rett som det er tømmer han nedpå en voldsom rekke drikkevarer.
Fra sherry til suppa, hvitvin til fisken, champagne til kyllingen, og portvin til frukten. Ganger fire.
Selv om de fleste nok forbinder drikken i «Grevinnen og hovmesteren» med hvor full James blir, er det god grunn til å ta en nærmere titt på hva de har i glasset.
For TV 2 har spurt den anerkjente sommelieren Ingvild Tennfjord om en faglig vurdering av juleklassikeren – og her har vi tydeligvis mye å ta med oss videre.
– Det er fantastisk
Langt over én million nordmenn pleier å se «Grevinnen og hovmesteren» på lille julaften.
Vi benker oss foran TV-skjermen og bryter ut i latter når hovmesteren snubler over tigerhodet nok en gang. År etter år.
Tennfjord er en av dem.
– Jeg synes det er glitrende komikk. Den fysiske humoren som hovmesteren står for, synes jeg er fantastisk, sier Tennfjord.
Ja, James er litt av en kløne. Men det han serverer? Det er langt fra klønete.
Drikkevalgene er rett og slett så eksemplariske at sommelieren ikke ville gjort noe annerledes dersom det var hun som sto for menyen.
– Nei, faktisk ikke. Her har de ikke gjort noe tilfeldig, sier hun.
– Signaliserer klasse
Selv om det er James som står for serveringen, må nok krediteringen gå til Miss Sophie. Det er tross alt hun som bestemmer og gir tydelige instrukser til hovmesteren sin.
Du vet, «I think we'll have champagne with the bird». Og så videre.
Tennfjord forteller at vinvalgene er svært typiske for tiden sketsjen ble spilt inn, altså i 1963.
– Det vi ser her er de tradisjonelle, klassiske drikkevalgene på den tiden, sier hun.
Rikdommen til grevinnen er rimelig synlig i sketsjen. Bare gjennom ansettelsen av en hovmester forstår man at hun er «extra».
Det kommer også til syne gjennom drikken, mener Tennfjord.
– Litt av formålet med denne sketsjen er å fremvise at de har penger. Og det er ikke nye penger, det er gamle penger. Og det vises liksom også i vinvalgene, som signaliserer klasse og historie.
– En udødelig kombinasjon
Men hva kan vi så lære av Miss Sophies kloke hode?
Middagen, som er grevinnens 90-årsdag, starter med en Mulligatawny-suppe. En krydret indisk hønsesuppe. Denne serverer James med en tørr sherry.
– I dag har mange nordmenn glemt sherry. Det er vårt tap. Jeg benytter anledningen til å minne på at en glitrende matvennlig vin som kommer til å takle den litt krydrede suppen, veldig bra, sier Tennfjord.
Hun tror mange rett og slett forbinder sherry med noe søtt, og at man derfor tenker at det ikke vil passe til middagsmat.
– Den opprinnelige sherryen fra Andalucía i Sør-Spania er en tørr og lekker drikke som smaker litt salt, og litt mandler.
Selv har sommelieren slettes ikke glemt denne deilige drikken. Hjemme hos Tennfjord blir det ofte tørr sherry når de for eksempel spiser tapas.
– Det er en leskende drikk som tåler fett, salt og krydder.
Hun anbefaler også drikken til noe så enkelt som oliven.
– Det er en klassisk og udødelig kombinasjon, sier hun.
Advarer mot vintabbe
Etter at James har tømt fire glass med sherry, får grevinnen servert fisk og hvitvin.
Helt på merket, denne gangen også.
– I Norge er det jo alltid noen som har lyst til å drikke rødvin til fisk. Det er ikke en så veldig god idé, for snerpen i rødvinen, den krasjer liksom med proteinet i fisken. Så hvitvin til fisk er et godt valg, sier Tennfjord.
Hva slags hvitvin grevinnen og hovmesteren drikker, er usikkert. «White wine with the fish» er alt vi får vite.
Men det betyr egentlig ikke så mye. Ifølge Tennfjord kan det sjeldent gå galt.
– Det er mange typer hvitvin som passer.
Eksperten sier alltid dette
Når vi kommer til hovedretten skjer det noe spennende. For sammen med kyllingen ønsker Miss Sophie champagne.
– I dag drikker vi oftest champagne som aperitiff og glemmer at det er en glitrende matvin.
Likevel er det et utmerket valg, mener hun.
– Champagne er en av verdens aller mest matvennlige viner. Den er både sart nok i smaken til å sno seg rundt ganske tandre smaker (delikat og mild journ.anm.) som for eksempel reker eller kamskjell, men samtidig også frisk nok til å hamle opp med (stå seg mot journ.anm.) skikkelig krevende ting som pinnekjøtt og ribbe.
Så her kan vi rett og slett ikke gjøre annet enn å notere oss grevinnens preferanser til neste gang vi inviterer til middag.
– Jeg pleier å si til folk at hvis du er i tvil om hva du skal servere til maten, velg champagne.
– Det hun velger er ikonisk
Desserten James serverer «gjestene» er kanskje ikke i det mest spennende laget (frukt …).
Likevel imponerer Miss Sophie nok en gang med kveldens siste glass, nemlig en lagret tawny portvin.
– Vi har sluttet med to ting på denne menyen. Tørr sherry er blitt umoderne, og portvin, som hun avslutter med, er også i stor grad umoderne.
Nå drikker vi nemlig tørre viner til nesten alt, mens de søte vinene har mistet statusen sin, forklarer sommelieren.
Men det er flere situasjoner hvor man bør velge noe søtt. Om man vil at det skal smake best mulig sammen med maten, så klart.
– En ting jeg snakker mye om nå før jul er at sødme trenger sødme. Om du har en dessert, så trenger du å drikke noe litt søtt til det. En vanlig syrlig vin vil få desserten din, julesnopet ditt eller sjokoladen til å fremstå litt tørrere og tråere enn det faktisk er.
– Så det Sophie velger her er igjen klassisk og ikonisk.
Kommer med juletips
Tennfjord forteller at portvin har vært en publikumsfavoritt siden 1600-tallet.
Etter tiår med synkende interesse, ser vi nå at flere velger portvin igjen.
Og for de som ønsker å være med på bølgen, har hun et tips som kommer ekstra godt med, nå i jula:
– Vet du hva som er kjempegodt til portvin? Pepperkaker! Det er en vidunderlig kombinasjon, råder Tennfjord.












English (US)