Smertestillende er blitt en del av hverdagen for ungdom

De siste ukene har det vært økt oppmerksomhet rundt bruken av reseptfrie smertestillende blant ungdom. Også her i Agder ser vi den samme utviklingen: Mange unge bruker smertestillende ofte, noen hver dag. Tall fra den nasjonale Ungdata-undersøkelsen viser at cirka 18 prosent av ungdommene bruker smertestillende hver uke eller oftere. Studier gjennomført ved Universitetet i Agder viser at mange unge i regionen bruker reseptfrie smertestillende slik som Paracet og Ibux daglig.

Medisinene brukes både mot fysiske smerter, men også som en strategi for å håndtere stress, angst og depressive plager. Dette gir grunn til bekymring, særlig fordi det ser ut til at bruk av smertestillende øker også blant også yngre barn i barneskolen.

Ungdom vokser opp i et samfunn preget av høyt tempo, store forventninger og vedvarende press om å prestere på skole og sosialt. Mange kan føle på stress og press i hverdagen, og i møte med disse belastningene velger stadig flere å bruke reseptfrie smertestillende som løsning.

Dette er en utvikling som gir grunn til bekymring. Når smertestillende blir en måte å håndtere psykiske belastninger på, risikerer medisinen å bli en erstatning for mestring, ikke et supplement til den.

Vi må ta ungdommens smerter på alvor

De siste årene har flere studier vist at smerter blant barn og ungdom er langt vanligere enn mange tror. Rundt fire av ti rapporterer smerter i løpet av en tremånedersperiode. Hodepine og muskel- og skjelettplager er de vanligste smertene, forekomsten øker med alderen, og jenter rapporterer om mer smerter enn gutter. Det å ha smerter over tid har også sterk sammenheng med stress, psykiske helseproblemer og lavere livskvalitet.

Det er kanskje lett å tenke at smerter er vanlig, og at det vil gå over. For mange ungdommer vil smertene gå over etter en stund, men en del vil også ta med seg disse smertene inn i voksenlivet.

Det er godt dokumentert at smerter i ungdomstiden har sammenheng med blant annet kroniske smerter, sykefravær, søvnproblemer og psykiske problemer i voksen alder. Smerteproblematikk, særlig muskel- og skjelettplager, er en av de aller viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd i Norge og internasjonalt.

Lett tilgang gir falsk trygghet

Selv om det er 18‑årsgrense for kjøp av reseptfrie smertestillende i Norge, tenker nok mange ungdommer at smertestillende er ufarlig og lett tilgjengelig. De ligger i medisinskapet hjemme og kan kjøpes i butikken og på bensinstasjonen.

Tilgjengeligheten skaper en falsk trygghet: Når noe er enkelt å få tak i, antar mange at det ikke kan være skadelig. Men også reseptfrie smertestillende er legemidler som påvirker kroppen. Hyppig bruk kan faktisk gi bivirkninger slik som for eksempel økt hodepine.

Like alvorlig er det at hyppig bruk kan lære ungdom å dempe symptomer i stedet for å forstå hva kroppen prøver å fortelle. Dermed øker risikoen for at smerte og bruk av smertestillende etablerer seg som et vedvarende mønster, med konsekvenser for skolegang, psykisk helse og senere arbeidsdeltakelse.

Vi må styrke helsekompetanse og mestring

Det er viktig å formidle at det å bruke mye smertestillende ikke er en god løsning på lang sikt. Foreldre og fagpersoner må våge å snakke med ungdom om at hyppig bruk av smertestillende ikke er bra.

Skal vi snu denne utviklingen, må vi styrke barn og unges kunnskap om helse, evne til å forstå egne kroppslige og følelsesmessige signaler og kunnskap om hva som bidrar til mestring. Her har også helsesykepleiere en helt unik posisjon. De møter alle barn og unge i skolen, og har kompetanse på både fysisk, psykisk og sosial helse. De kan støtte og veilede ungdom i å utvikle gode mestringsstrategier før problemene vokser seg store.

Også innen satsingsområdet folkehelse og livsmestring på skolen bør man legge vekt på faktorer som er helsefremmende, styrke helsekompetansen og evnen til å mestre stress og smerter. Disse faktorene er nært knyttet til både smerteopplevelse og selvmedisinering.

Når mange unge i Agder daglig tyr til smertestillende for å håndtere stress, søvnproblemer og psykiske belastninger, forteller det oss at mange føler på mye press i hverdagen. Svaret ligger ikke i flere tabletter, men i å styrke ungdoms helsekompetanse og evne til å mestre egne utfordringer.