En fersk forskningsrapport viser at kommuner som ikke slo seg sammen, hadde bedre økonomi i perioden 2021-2024 enn sammenslåtte kommuner.
Når Fvn og flere profilerte politikere hevder at samfunns-utfordringene løses best gjennom videre kommunesammenslåing, så stemmer det rett og slett ikke.
Det kan av og til være fornuftig å ta en fot i bakken og lytte til fagpersoner og forskning før man utmeisler nye partiprogram, og før man på lederplass (Fvn) 16.1 på «repeat» slår fast: «Det må bli færre kommuner». Prøv å lytte til forskning, prøv å legge bort ideologiske skylapper!
På tide med færre kommuner
Åpen
Rapporten «Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av kommunesammenslåing» ble laget på bestilling fra Fagforbundet av Alexander Berg Erichsen, forsker og samfunnsøkonom på Universitetet i Innlandet, og rapporten slår fast at «empiriske bevis for økt effektivitet eller forbedret service etter kommunesammenslåinger har vist seg å være mangelfulle eller fraværende». Danske og finske rapporter har funnet det samme: kommunesammenslåing fører ikke automatisk til bedre økonomi.
Rapporten viser at begrepet «store robuste kommuner» er mest propaganda uten innhold. Spesialiserte tjenester som barnevern og PPT (pedagogisk-psykologisk rådgivning) fungerer fint i mindre kommuner gjennom interkommunalt samarbeid.
Hva sier så befolkningen om de kommunale tjenestene? Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjorde en spørreundersøkelse om dette i 2025. I kommuner med under 20. 000 innbyggere var befolkningen klart mer fornøyd med sykehjemstjenestene og helse- og omsorgstjenesten enn i større kommuner.
Rapporten viser ar begrepet «store robuste kommuner» er mest propaganda uten innhold.
Det er innbyggerne i periferien av de sammenslåtte kommunene som taper mest. Skoler, tjenestetilbud og arbeidsplasser blir sentralisert og forsvinner. Periferien får mindre politisk representasjon og innflytelse. Avstanden mellom folk og administrasjon øker.
I det sammenslåtte «Stor-Kristiansand» er Langenes omsorgssenter for eldre avviklet, gamle Søgne har mistet sin helsestasjon, Rosseland skole skal legges ned og antall representanter i bystyret ble redusert fra 71 til 57 i 2023. I den sammenslåtte Lindesnes kommune er flere skoler i utkanten nedleggingstruet. Nå er et folkeopprør i Marnardal for oppsplitting på gang.
Rapporten slår fast at løsningen for å få en bedre kommuneøkonomi må være nasjonal, gjennom bedre finansiering av kommunene og bedre fordeling av inntekter mellom kommunene. Den forrige rødgrønne regjeringene tok noen slike grep.
Når andre politiske partier hevder at nye sammenslåinger vil gi bedre tjenester og styrke kommuneøkonomien så stemmer det ikke. Folk er mest fornøyd i små og mellomstore kommuner, og denne rapporten viser hvorfor: det gir de beste tjenestene. Senterpartiet kan stå støtt på sitt program: det er tjenester nær folk som gir gode liv i kommunen.





English (US)