Slutt å si N-ordet!

Meninger
Debattinnlegg

Det har tatt meg lang tid å tørre å si ifra.

Lakeri Ertzgaard

Friidrettsutøver og prisutdeler under Idrettsgallaen 10. januar

«Noen klarer åpenbart ikke å la være», skriver Lakeri Ertzgaard. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Jeg nekter å bruke n-ordet i mitt daglige vokabular.

Det er ikke en god måte å beskrive meg eller noen andre på, og det bringer dessuten med seg et hav av negative assosiasjoner.

Litt for mange av de jeg møter, deler imidlertid ikke mitt syn.

Mørk, svart, brun, melaninrik. Det finnes så mange måter å beskrive mennesker med mørk hudfarge på.

Men det er noen som likevel ikke klarer å la være.

De bruker det i klasserommet. På bussen. I lunsjen. Eller når jeg ikke er til stede, for da unngår de min ubehagelige konfrontasjon.

Det gjør fortsatt vondt å tenke på at jeg i ungdomstiden hadde venninner som fortalte meg at de aldri kunne få barn med en mørk mann.

De ville unngå å få barn med krøllete hår og brune øyne, sa de. Det var de samme venninnene som brukte n-ordet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Konfrontasjonen er ubehagelig, også for meg. Og det er derfor det har tatt meg lang tid å tørre å si fra når dette ordet blir brukt.

Derfor er nedturen ekstra stor når unnskyldningene sjelden er tilfredsstillende.

«Ja, men jeg mener jo ikke noe vondt med det», eller «for meg så betyr dette ordet bare svart», eller «slapp nå av, jeg bare tuller».

Jeg lurer da ofte på hvorfor disse menneskene tror at deres subjektive oppfatning kan endre all den historien ordet bærer med seg?

For under slavetiden og kolonitiden måtte svarte mennesker slite, streve og bøye seg for dette ordet. Helt inn i vår tid er dessverre dette fortsatt et faktum.

Folk deltar i et Juneteenth-tog for å markere frigjøringen av slaver i USA, i sentrum av Washington, DC, 19. juni 2020. Foto: OLIVIER DOULIERY / AFP / NTB

Det var det siste ordet adopterte Arve Beheim Karlsen hørte da han løp for livet med to hvite 19-åringer etter seg i Sogndal i 1999, og til slutt ble funnet død i elven.

Og det var slik nynazistene omtalte svarte mennesker før de drepte Benjamin Hermansen i 2001.

Jeg lurer så ofte på: Hvorfor vil noen fortsette å argumentere for sin rett til å bruke dette ordet?

Er ikke historien vond nok? Eller er språket deres så fattig at de ikke kan finne en annen måte å beskrive folk som ser ut som meg på? Eller handler det egentlig om makt?

For det er akkurat det ord er: Definisjonsmakt. Nettopp fordi det i ord kan skjule seg så mye.

Ertzgaard under EM i friidrett, 4 x 400 meter stafett for kvinner. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

I ord kan fordommer pakkes inn, hat skjules, og rasisme kamufleres.

Og i n-ordet så ligger alt dette. Og når slike ord brukes, så gir det rasismen grobunn.

Det gir rom for utenforskap, og det opprettholder en urettferdig maktbalanse.

Hvis du er en av dem som velger å bruke dette ordet, så er det ditt privilegium.

Men vit hva som er konsekvensene når du tviholder på din rett til å bruke et ord som er støtende for andre.

Ord har så mye makt. Derfor ber jeg deg:

Bruk heller makten til å løfte andre, ikke til å såre.