Slurv og lurv: Mot Oslofjord-tilstander i Korsvikfjorden?

I velforeningen er vi positive til at tiltak ved fjorden behandles strengt. Vi undres imidlertid på hvorfor det er så strenge restriksjoner på utbedringen av en liten strand, når store utbyggere får dumpe nærmest ubegrenset i fjorden bare et steinkast unna.

Korsvikfjorden har vært utsatt for massiv inngripen de siste 15 årene, og utbygger Ivar Mjåland har stått for brorparten. Etter at NOV trakk seg fra prosjektet med å samle bedriften på Støoddentomten i 2014, satte Mjåland i gang med å planere ut tomten i 2016-19. Massene ble dumpet på Knarrevik-siden som utfylling til ny båthavn. Utfyllingen (først 20.000 kubikk og etter en «regnefeil» og ny tillatelse på 65.000 kubikk) møtte massiv kritikk fra innbygger- og miljøorganisasjoner, både når det gjaldt omfang og måten dette ble håndtert på – men kritikken falt for døve ører hos myndighetene selv om innsigelsene ble godt dokumentert.

Nå skal det bygges igjen, og Mjåland søker nå om 280 boliger og opp til 7 etasjer høye bygg. Leiligheter koples til båtplasser, mens ytterligere boliger planlegges mot vest (omsøkes senere). Bygging vil pågå i minst en tiårsperiode. Men heller ikke denne gangen – ifølge plan og bygg – utløses behov for konsekvensutredning for marint liv. Dette fordi utbyggingen «kun skal skje på land».

Men i velforeningen vet vi at utbyggingstiltak på land kan få store konsekvenser i sjø. En lekkasje nå i april ved utbyggingen av Misjonskirken flere hundre meter fra fjorden forurenset og gjorde fjorden brun. Bengt Øyvin Daatland (Fvn 29.03.25), har videre fortalt om den negative utvikling i Korsvikfjorden. Algetypen ‘lurv’ legger seg som et gråbrunt grums og kveler annen marin vegetasjon. Når lurven dominerer, «kveler og dreper den bærekraftige vekster i vannet, som tang, tare og ålegras». Utviklingen skyldes i stor grad klimaendringer, men også inngripen og nedbygging.

Verken før eller etter de omtalte masseutfyllingene i sjø ved Støodden og Knarrevik (i tillegg til utfyllingene utenfor NOV og HMH på andre siden av fjorden for 10-15 år siden), eller i forbindelse med den storstilte utsprengningen av Støodden-tomten, fant kommunen det nødvendig med en gjennomgang av fjorden. Ei heller i forbindelse med den nye kommune- og arealplanen. Så vidt vi vet, er det eneste som foreligger av undersøkelser, sedimentprøver av bunnforholdene fra 2008 og 2013, samt en kartlegging av det marine livet i bukten mellom Støodden og Knarrevik utført av Naturvernforbundet og marinbiolog Schultze i 2013 på forespørsel fra innbyggerorganisasjonene inkludert velforeningen. Naturvernforbundets rapport siteres interessant nok ofte av utbygger med henvisning til at naturmangfold er kartlagt, men da utelates ofte hovedkonklusjonen:

«En feltkartlegging september 2013 på lokalitetene for planlagte utfyllinger og stor ny småbåthavn i Korsvikfjorden fant to ålegressenger, rik bløtbunn i strandsonen og sukkertarebelter. Disse er ikke tidligere registrert, og ikke nevnt i konsekvensutredningene for utbyggingsplanene i området. Naturtypene ligger i en relativt urørt strandsone med stor friluftsverdi i form av bade- og fiskeplasser samt mangfoldig marint liv. De marine naturtypene registrert er regionalt viktige da de har kvaliteter som svært artsrike områder viktige i oppvekst og næringssøk for smådyr, fisk og sjøfuglbestandene i fjorden. Alle naturtypene, samt friluftsliv og fiske i fjorden, vil påvirkes negativt av planlagte utfyllinger og småbåthavn med tilhørende tap av marine leveområder og forverring av miljøtilstand».

Det er dette som utspiller seg nå. Områdene i og rundt Korsvikfjorden har vært svært rike på marint liv. Lokale fiskere har anslått at det har vært over 50 forskjellige fiskearter for bare få år siden. En titt under vannflaten i dag forteller oss noe annet. Nå er det stein og masse, utfyllingsmasse og lurv som tar over. Og miljøplanen for havna som kommunen lovte oss, den er «borte»!

Det er ikke til å komme forbi at prosjektene allerede har hatt en stor negativ effekt på fjorden, og egentlig burde Mjåland bidra til å restaurere det tapte. Et nytt, massivt boligprosjekt i sjøkanten vil få ytterligere ringvirkninger. Det vet både Mjåland og plan- og bygningssjef Venke Moe. At utbygger ikke ønsker at ulike tiltak skal vurderes i sammenheng er kanskje å forvente, men at plan og bygg rett ut tilrettelegger for denne bit-for-bit-utbyggingen uten oppdaterte konsekvensutredninger, er oppsiktsvekkende. Ironisk nok ser Mjåland på helheten når han planlegger for salg av boliger med båtplass (jf. KRS 09.05.25). Så hvorfor i all verden skal ikke konsekvensene av tiltakene hans også vurderes helhetlig i forkant av en politisk prosess?