...slike håpløse planer om å sprenge i det fredede Olavsundet

Nasjonalhelligdommen: Innergabet med Trollkjerringa! Det på maleriet, et hundreårig landskjent ikon i så vel det gamle Nasjonalgalleriet som i det nye Nasjonalmuseet. Både Amaldus Nielsen og selveste Krag – han i «Havbugta» du vet – vrir seg allerede i sin grav. Og sikkert flere. Olavsundet må nemlig utvides, påstås det, slik at den nye store elektriske rutebåten kan komme igjennom. Etter en påtakelig dyr plan skal den settes i fart i Søgnes skjærgård kommende 1. juli. Vi for vår del har heller lenge savnet gamle gode «Høllen», Trollkjerringa og denne var gode venner, hun hørte den koselige brummende motorlyden og sikkert hadde de en koselig passiar hver gang den passerte...

Jeg sier bare: Glem det! Glem det! Ny-Hellesund er fra 21. oktober 2016 fredet. Det var til og med allerede for 25 år siden ulovlig å fjerne løse steiner på bunnen av Innergabet. Der ligger nemlig skjæret/båen Trollkjerringa. Hun som Olav den Hellige gjorde om til stein da han for forbi. Der ligger hun den dag i dag! Og pynter! Og forteller viktig historie!

Fortidens feiltrinn skremmer: Og uten sammenlikning for øvrig, men nazityskerne sprengte Hellevardene i juni 1942. Vegvesenet sprengte jettegrytene på Skjerebakken på Lunde for hundre år siden. Der søgningene kunne dyppe fingrene for å fjerne vortene sine: Er det rart at da jeg vokste opp, var jeg skikkelig plaget med vorter på fingrene – jeg måtte til og med til Byen for å brenne dem vekk; tenk om jeg bare hadde kunnet gå opp på Skjerebakken i et skolefriminutt? På Høyden på Monsøya står ennå til skrekk og advarsel halve jettegryta tilbake, den som ble sprengt på 1950-tallet for å utvide stien: Alle disse hadde vært der siden Arilds tid: Men spar Olavsundet!

Olav ville komme seg vekk fra fienden. Han seilte rett mot den lukkede fjellveggen: Ei trollkjerring som satt på toppen, truet ham: «Du Olav med ditt røde skjegg, du river ned vår kjellervegg! Til straff derfor du vite må, ditt ansikt skal i fjellet stå», skrek hun. Og han repliserte: «Ditt utskudd, bli til stein!» Så da fjellet åpnet seg, ble hun jammen det. Han fikk sin profil. Men hun har siden ligget der i sundet. Så nå skal hun altså vekk? Hvor skal hun nå gjøre av seg?

Det fortelles med krav på pålitelighet at sommeren 1981 var det en meget kjent norsk politiker som seilte på grunn på Trollkjerringa med seilbåten sin. En fremmelig dame på ei brygge like i nærheten syntes dette var ubeskrivelig dumt og skal ha ropt så det gjallet mellom de steile fjellveggene: «Naudehaue! Naudehaue!»

Hva skal vi så kalle dem som kommer med slike håpløse planer om å sprenge i det fredede Olavsundet? En kan minnes Tore Hund, han som siden gav Olav banesåret på Stiklestad, han angret seg siden og dro på pilegrimsreise til Det hellige land. Det burde kanskje også de gjøre i ettertid, om de sprenger vekk Trollkjerringa. Fremdeles kan jeg knapt tro dem, disse «planene». Er de virkelig sanne, så foreløpig bare dette! Men i så fall, jeg skal sladre til Riksantikvaren.

Imidlertid kan jeg fortelle at på morgenen i dag, da den skremmende telefonen kom, ble prompte motstandsforeningen «Trollkjerringas venner» stiftet. Jeg utnevnte meg øyeblikkelig som dens formann og sekretær, og telefonbudet ble likedan medlem nr 2. Når vi så om ikke lenge skal kalle søgningene inn til generalforsamling i den aller største ballhallen på Tangvall, blir det sikkert sprengfullt og tegnet lange lister med folk som vil lenke seg fast på Trollkjerringa etter tur. For dette skal vi ikke ha noe av. Vi husker «Movi» som ganske freidig prøvde seg med et forurensende gigantoppdrett innenfor – innenfor – skjærgårdsparken i Søgne – det gikk ikke:

Heller ikke...