Slik unngår vi overturisme 

På mange turistdestinasjoner i Europa pågår det nå en heftig debatt om overturisme. Selv om problemet er mindre i Norge, er det viktig at vi også tar grep.

Ukentlig ser vi avisoverskrifter om turistopprør på Mallorca, Barcelona og de greske øyer. Overfylte bygater, vannmangel og fastboende som sliter med å få tak i et sted å bo. En liten øy som Santorini har 16 millioner besøkende i året og 15.000 fastboende. Da er det ikke rart at det blir friksjoner.

I Norge er situasjonen annerledes. Før pandemien hadde Norge 5,9 millioner utenlandsbesøk årlig, og 5,5 millioner fastboende. Ikke helt som på de greske øyene. Problemet her til lands, er heller for få enn for mange gjester.

Men norsk reiseliv er i vekst. Det finnes steder, som Lofoten, der det enkelte steder er utfordringer i noen uker i høysesong. Skal norsk reiseliv fortsette sin positive utvikling, må vi finne den rette balansen. Blir det flere besøkende enn infrastrukturen tåler, kommer problemene. Vi må ha fremkommelighet for fastboende, og overnattende gjester må ikke ta boligen fra de lokale. Naturmiljøet kan ikke belastes så hardt at det tar skade. Ved å erkjenne dette nå, kan vi utvikle Norge til et av verdens aller beste reisemål.

Så hva kan vi gjøre?

Kapasitetsplanlegging er nøkkelen. Kommuner og destinasjoner må vurdere infrastrukturens kapasitet, og innføre besøksbegrensninger om nødvendig. Preikestolen har satt et tak på 6.000 personer per dag og Bergen har satt en maksbegrensning på cruise. Det er ingen grunn til at det skal klappe tre cruiseskip til kai samme dag, når det ikke var anløp dagen før eller dagen etter. Andre populære havner må fordele og begrense kapasiteten bedre enn i dag.

Ta hele året og hele landet i bruk. Reiselivsnæringen og myndighetene må samarbeide om å markedsføre for å utvide sesongene slik at vi unngår overfylte topper og lavt besøk resten av året. Spres gjestene over året, kommer ikke infrastrukturen under press. Vi får også flere helårs arbeidsplasser. Vi må ta hele landet i bruk. Norge er så mye mer enn bare Lofoten og Geiranger. Ved å vise frem alt det andre vi har, kan gjestene fordeles over større områder.

Vi trenger bedre fakta. I dag har vi veldig gode tall på antall overnattingsdøgn på hoteller og campingplasser, men vi vet ikke hvor mange som overnatter privat. Derfor trenger vi registreringsplikt for Airbnb-overnattinger. Ellers blir det umulig å vite hvilken kapasitet vi skal utvikle infrastruktur til.

Styrke infrastrukturen. Vi må sikre at infrastrukturen styrkes på de mest besøkte destinasjonene. Prinsippet må være brukerbetaling. Dette kan være alt fra toalettfasiliteter, til parkeringsmuligheter og regulerte plasser for bobiler.

Regjeringen har varslet at de vil gjennomføre forsøk med besøksbidrag på noen utvalgte steder, der gjestene må betale en avgift. NHO Reiseliv er positiv til at vi tester hvordan dette kan bidra til å løse utfordringer og styre besøk. Men vi må sikre at besøksbidraget ikke vrir etterspørselen fra det vi ønsker mer av (som regulert overnatting og lengre opphold) til det vi ønsker mindre av (som dagsturister og uregulert overnatting).

NHO Reiseliv sier nei til økt hotellskatt, og ja til besøksbidrag for turister som i dag ikke bidrar til fellesgodefinansieringen, som dagsbesøkende med cruise, buss eller bil. Gjestenes betaling må også øremerkes til å forbedre infrastrukturen, og ikke inngå som en del av kommunenes ordinære inntekter.

Norge har ikke de samme utfordringene med overturisme som mange steder i Middelhavet, men vi må ta problemstillingen på alvor. Ved å ta de fire grepene over, er svært mye gjort. For oss handler dette om å skape lokalmiljøer som er gode å bo i. For et godt sted å bo, er et godt sted å besøke.