12.000 nordkoreanske soldater er angivelig klare for å settes inn i krigen i Ukraina som en del av den russiske styrken, ifølge ukrainske myndigheter.
De foreløpige rapportene tyder på at disse soldatene hovedsakelig settes inn mot de ukrainske styrkene som i sommer tok kontroll over russiske områder i Kursk-regionen.
De er ikke bare i kamp på russisk side av grensen. De bidrar også til angrep på ukrainsk infrastruktur og strømforsyning, hevder den ukrainske forsvarsminister Rustem Umerov, ifølge Reuters.
Samtidig som det ble kjent at Nord-Korea sender soldater for å bistå Russland i krigen, lanserte Ukraina prosjektet «Jeg vil leve» en videomelding på koreansk.
– 40.000 henvendelser
Prosjektet har aktivt oppfordret og informert russiske soldater om hvordan de kan overgi seg på en trygg måte, og lederen for prosjektet, Vitaly Matvienko, forteller at siden oppstarten 18. september 2022, har de mottatt over 40.000 henvendelser.
TV 2 besøkte kontoret til prosjekt «Jeg vil leve» i 2023, og fikk innblikk i hvordan de jobber.
Blant henvendelsene er det også mange russere som ikke er mobilisert ennå, men som vil vite hvordan de lettest kan overgi seg fordi de ønsker å unngå kamp.
Veileder overgivelse
I videoene viser de hvordan forholdene er i ukrainske fangeleirer for krigsfanger, og forsikrer om at alle fanger har rettigheter som beskrevet i Genève-konvensjonen.
LES: TV 2 besøkte ukrainsk krigsfangeleir
Matvienko forklarer at de har valgt å rette en henvendelse direkte mot nordkoreanske soldater.
– Vi ønsker å formidle til dem at det finnes muligheter til å redde sitt eget liv, i stedet for å adlyde kriminelle ordrer, sier han til TV 2.
I videoen rettet mot nordkoreanere er det også klipp fra maten som venter dem i ukrainsk fangenskap.
Teamet håper at noen av soldatene vil være villige til å desertere. Siden nordkoreanerne til vanlig lever i det isolerte Nord-Korea, håper de at noen av dem kan se på dette som en mulig vei ut.
I tillegg til videobeskjedene, distribueres samme informasjon på brosjyrer som slippes ned hjelp av droner langs frontlinjen.
– Brosjyrene inneholder et telefonnummer som er lett å huske, en kort introduksjon til prosjektet og en QR-kode for smarttelefoner, forklarer Matvienko.
Ukrainsk etterretning har bekreftet at informasjonen de sender ut når fienden.
Kan ringe inn
Det finnes flere måter å overgi seg på. Den ene metoden er å ringe en hotline.
Her sitter det veiledere og svarer telefonen. Den som ringer, må oppgi navn, hjemsted og sin posisjon langs fronten. Så må de registrere seg i prosjektets chatbot på Telegram.
– Nordkoreanske soldater har kanskje ikke denne muligheten, ettersom de ikke har smarttelefoner og Telegram. Derfor gjør vi unntak og lar samtaler med nordkoreanere gjennomføres over telefon, forklarer Matvienko.
Legger feller
Etter nødvendig informasjon er på plass, utarbeider spesialister en plan for å plukke opp personen og få vedkommende over til et område under ukrainsk kontroll.
– Disse operasjonene kan ta alt fra to uker til to måneder. Det er av ytterste viktighet for oss å sikre både til de som skal hente vedkommende, og den som overgir seg.
Matvienko forteller at det har vært tilfeller hvor russiske soldater har forsøkt å legge feller for prosjektets team.
Får kontroll
– Hvilken forskjell er det mellom en fange fra «Jeg vil leve»-prosjektet og en ordinær krigsfange?
– Den fundamentale forskjellen er at de via vårt program kan ta sitt eget valg, sier Matvienko.
Fangene kan bestemme om de vil bli i ukrainsk varetekt frem til krigens slutt, eller om de ønsker å plasseres øverst på listene for utveksling.
Noen russiske soldater som har overgitt seg, har også frivillig gått over til ukrainsk side, ifølge Matvienko. Disse soldatene kan deretter velge å bli med i enheter som Russisk Frihetslegion eller Sibirsk Bataljon.
– Disse soldatene gjør det med et håp om et framtidig demokratisk og fritt Russland, sier Matvienko.
Han hevder at de har hatt flere enn 350 vellykkede spesialoperasjoner av denne typen.
– Vi tilbyr en sikkerhetsgaranti
Blant dem som har overgitt seg frivillig er det mange som ønsker å vende hjem til Russland.
Disse settes opp på lister for fangeutveksling, og sendes tilbake til Russland uten at Russland får vite at de faktisk deserterte. Dette er en garanti for deres sikkerhet.
– Vi følger med på de som har blitt utvekslet tilbake til Russland og kan bekrefte at de har det bra, hevder prosjektets talsperson.
For den ukrainske siden er prosjektet positivt, for det gir flere krigsfanger som kan utveksles mot ukrainske soldater i fangenskap i Russland.
Når TV 2 spør Matvienko om videoappellen på koreansk allerede har gitt resultater, svarer han:
– Vi har oppnådd resultater, men velger å offentliggjøre dem når det er passende.