1 month ago
16
Regjeringen har gitt offentlig sektor en marsjordre om å forberede seg på krig. De understreker at det er like viktig å ruste opp totalforsvaret nå som i tiden etter andre verdenskrig.
Krigseksperter mener det er helt naturlig at regjeringen gjør det nå.
Det er forberedelser vi må gjøre i fredstid for å unngå et nytt 9. april, sa krigsekspert Palle Ydstebø til TV 2 i helgen.
Etter Donald Trumps valgseier i USA er det igjen bekymring for om han med uttalelser vil så tvil om USAs Nato-forpliktelser. Det kan få Russland til å ville teste grensene, er det blitt advart mot.
Det er først og fremst det som kalles hybride trusler som er realistisk i årene framover, mener ekspertene.
Marerittet i Oslo
– Altså russiske forsøk på å påvirke vestlige beslutningsprosesser under terskelen for krig, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
Han påpeker at dersom russiske provokasjoner skulle føre til en militær konflikt, er Nato overlegne Russland så lenge USA er med.
Men sammensatte trusler fra Russland – som forsøker å teste samholdet i Nato – kan ramme Norge.
– Det er dette myndighetene i Oslo frykter mest. Deres verste mareritt er å ende opp i en krise med Russland som er for stor for Norge, men dessverre for liten for USA eller Nato å bry seg om, sier Heier.
Det kan skje ved informasjonsoperasjoner eller fysisk sabotasje mot samfunnskritisk infrastruktur.
– Dette er politioppgaver – og ikke forsvarsoppgaver, sier Heier.
– I kampen mot de hemmelige russiske tjenestene kan det derfor være en god idé å bygge opp den kompetansen og kapasiteten som trengs på sivil side, særlig i politidistriktene og i kommunene.
Heier mener Forsvaret ikke vil fungere hvis ikke sivilsamfunnet er forberedt.
– Ingenting av Forsvarets avskrekkende virkning mot styrkene på Kolahalvøya vil fungere hvis ikke sivilsamfunnet, gjennom Telenor, Telia, Avinor, Asko, Bring, Kystverket eller Vy fungerer.
Tre mål i Norge
Krigseksperter TV 2 har snakket med trekker fram tre mulige mål i Norge: Kritisk infrastruktur som olje og gass, Svalbard og Øst-Finnmark – som ligger et lite rifleskudd fra basen til Russlands nordflåte og strategiske atomvåpen.
– Russland, som enhver stormakt, forbereder seg alltid på krig, og på å bruke alle tilgjengelige og mulige virkemidler for å nå politisk makt, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen.
Han mener det er ett mål som skiller seg ut i Norge: Olje- og gassinstallasjonene.
– Det er et svært viktig mål fordi det er et mål med regionale og globale konsekvenser. Et mål som kan rammes med midler som ikke må utløse en krigssituasjon – og et mål som kan ramme ryggraden til Europa, uten å bruke makt innenfor EUs grenser.
– Kan stoppe norsk eksport
De norske olje- og gassanleggene forsyner Europa med energi. Etter at Vladimir Putin strupte gasskranene sine etter fullskala-angrepet på Ukraina, er norsk gass enda viktigere for Europa.
Strømmen mener en operasjon mot disse anleggene kan skje på mange måter. Men det er noen trekk som vil dominere, mener han.
For det første vil Russland forsøke å gjøre det på en måte som ikke utløser Natos artikkel 5, som sier at et angrep på ett land er et angrep på hele Nato – og som vil utløse et motsvar fra hele alliansen.
– Mulige varianter, som gjerne vil være kombinert for å få større effekt, er sabotasje mot infrastruktur på havbunnen og til lands, cyberangrep, terrortrusler, bruk av kriminelle eller andre for å angripe nøkkelpersoner og skadegjøring på infrastruktur gjennom «ulykker».
– Alt dette kan gjøres, og mye kan gjøres småskala, men samtidig – og dermed skape en akkumulert effekt som påvirker eller stopper norsk energieksport, sier Strømmen.
Tre grep for å forsvare gassen
Strømmen mener det er tre ting Norge kan gjøre for å forebygge slike angrep.
– Vi må redusere sårbare aspekt ved energiproduksjonen og eksporten, sier Strømmen og viser til reserveløsninger og overkapasitet i særlig sentrale knutepunkt.
– For det andre må vi etablere et best mulig situasjonsbilde, på tvers av aktører og på tvers av sektorer, sier han. Det kan gjøre at vi både kan avdekke og plassere skyld for angrep.
– For det tredje må vi sammen med våre allierte, og særlig de som er avhengig av vår energi, signalisere tydelige røde linjer. Altså at «dette og dette» vil vi se på som en krigshandling.
Svalbard – et mål i krisetider
Når det gjelder Svalbard, er det først og fremst i en krisetid at øygruppa vil være et mål.
– I en krisetid, der man ønsker konsesjoner, men ikke ønsker å eskalere, vil Svalbard være sårbart for det man kan kalle en småskala-okkupasjon, sier Strømmen.
Han mener russerne da kan prøve å ta kontroll over lokale styremakter og sentral infrastruktur med bruk av svært avgrensede styrker.
– Et «angrep» vil altså typisk komme gjennom et lite antall med «grønne menn» og omfattende diplomatisk press, sier Strømmen.
«Grønne menn» dukket for eksempel opp i Øst-Ukraina i 2014. De hadde anonyme uniformer, var godt trent og kjempet for å ta kontroll over byer og regioner. I dag er det bred enighet i Vesten om at det var russiske styrker.
Tormod Heier mener Svalbard kan komme i spill hvis Russland vil teste samholdet i Nato. Han mener Putin da kan bruke spesialstyrker og etterretningstjenesten til å utøve et subtilt press.
Væpnede gjenger kan øke presset
Han mener en russisk operasjon på Svalbard vil ha ett mål:
– Å teste norske reaksjonsmønstre, evne til å reagere, samholdet internt i regjeringen og tiden det tar før problemet dukker opp på radaren i Washington D.C. eller i Natos hovedkvarter.
Et delmål kan være å øke presset på norsk jurisdiksjon og suverenitet på Svalbard og i vannet rundt.
– Hvis for eksempel fiberkablene til fastlandet ødelegges, vil en del kommunikasjon forsvinne. Hvis lagre med mat og medisiner i Longyearbyen settes i brann, vil også presset øke.
– Det samme vil engstelsen i sivilbefolkningen gjøre, sier Heier.
Han understreker at vi ikke skal dra slike scenarioer for langt. Men det er russere bosatt på Svalbard, som det var det i Øst-Ukraina.
– Hvis sivile gjenger med jaktrifler og russiske flagg hevder at egne næringsinnektekter på øygruppen svekkes som følge av juridisk forskjellsbehandling fra norsk side, vil presset øke.
Kan koke over
Heier understreker at det norske sysselmesterregimet på Svalbard er kompetent.
– De er veldig opptatt av likebehandling for å unngå unødvendige spenninger. Men en eventuell eskalering av slike situasjoner, kan raskt få en sikkerhetspolitisk dimensjon – noe som betyr at det norske politiet kan bli satt under press.
Hvis politiet da må be om støtte fra Forsvaret, gjennom etterretningstjenesten, Kystvakten eller fregatter, helikoptre og spesialsoldater, kan det begynne å koke.
– Det kan raskt føre til nye beskyldninger fra russisk side om militarisering og brudd med Svalbardtraktatens demilitariserte intensjon.
– Slik kan raskt føre til en russisk ydmykelse fordi hendelsene tas ut av proporsjoner og ut av kontekst, og fører til krav i Moskva som ikke har mye med realitetene i nord å gjøre, sier Heier – og understreker at dette er spekulasjoner.
Rakettangrep mot Finnmark?
I Øst-Finnmark mener Strømmen at det er etterretningstjenestens sensorer og luftvarslingsradarene som er viktige mål for Russland.
– Disse vil de primært ta ut gjennom direkte angrep med presisjonsild, spesialstyrker og eventuelt angrep på infrastruktur.
Strømmen anslår at det er usannsynlig med en større landoperasjon i Øst-Finnmark.
– Før, eller under oppseilingen til et mulig væpnet angrep, vil vi se omfattende sabotasje og andre former for gråsonekrig, sier Strømmen.
Det vil være for å skape panikk, tiltrekke seg oppmerksomhet og for å hindre at norske og allierte styrker kan bygges opp.
– En okkupasjon av Øst-Finnmark er relativt strategisk meningsløst, sier Strømmen.
English (US)