Slik kan det bli våpenhvile i Ukraina

Gjennom presidentvalgkampen i USA har Donald Trump vært klinkende klar på at han vil få til en fredsavtale i Ukraina.

– Han har jo sagt at han skal fikse det på én dag, det er det vel ikke noen som har noen tro på, sier VG-kommentator Astrid Meland. 

Torsdag gjestet hun Nyhetskompaniet på TV 2, der Trumps fredsplan for Ukraina var et av temaene som ble diskutert. 

Reuters meldte denne uken at stadig flere lekkasjer fra Trumps fredsplan har begynt å komme ut. 

– Trump har en plan. Om den er god eller dårlig, vet ingen. Men Biden hadde ikke noe plan. Så det er et håp i denne endringen, fortsetter han.

Vanskelig utgangspunkt

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen har heller ikke tro på at krigen er over med Donald Trump.

– Partene står veldig langt fra hverandre. Russland er veldig tydelig på sine krav: Absolutt ikke noe NATO-medlemskap for Ukraina, og kontroll over områdene de har annektert. Dette er uakseptabelt for Ukraina, sier han.

Han mener det kan komme andre forslag fra Trump enn den såkalte «Kellogg-planen», som ble kjent tidligere i vår.

– Putin og Russland opplever nå at de vinner på slagmarken, og at de kan vinne mer. Man går ikke til forhandlingsbordet når man vinner mer. Ukraina må overlate deler av befolkningen til en brutal okkupasjonsmakt, det ser jeg ikke, mener Haga. 

Han mener Putin var ærlig da han fremsatte sine krav før krigen i Ukraina startet. 

– Langsiktighet er det Ukraina har mest behov for. Putin har inntrykket av at om han bare trykker på litt til, så vil Vesten slutte å bry seg, sier han. 

Haga mener Putin har gitt inntrykk av at det eneste han er fornøyd med er et Ukraina som ikke har en utenrikspolitikk, og som skal ha grunnlovsfestet at de ikke skal være med i militær allianse. 

– Pluss at han vil beholde områdene han har okkupert. Dette er ikke et lett utgangspunkt å gå til forhandlinger med, sier Haga.

UAKTUELT: Vladimir Putin vil ikke akseptere et ukrainsk Nato-medlemskap. Foto: Mikhail Tereshchenko/Reuters/NTB

Karstein Friis, forsker ved Nupi, utelukker ikke at partene kan møtes ved forhandlingsbordet.

Krigserstatning

Trumps utsending for Ukraina, tidligere general Keith Kellogg, har pekt på muligheten for nærmest ubegrenset amerikansk våpenstøtte til Ukraina om Russland nekter å starte våpenhvilesamtaler.

– Verken USA eller Tyskland er for et ukrainsk NATO-medlemskap, men en uforpliktende invitasjon til å bli medlem er en mulighet. 

Friis mener at Ukraina trolig vil være svært opptatt av reelle sikkerhetsgarantier fra stormakter som USA og EU-land før de kommer til å gjøre innrømmelser overfor Russland.

Det er også store hindringer i det som sannsynligvis vil være russiske krav, som heving av sanksjoner og normalisering av relasjoner.

– Realpolitisk kan jo en del hensyn endre dette bildet, men Europa støtter i stor grad linjen om at Russland må utlevere krigsforbrytermistenkte og betale erstatning til Ukraina før noe normalisering blir aktuelt.

Gjenoppbygging

Ukraina frykter at Russland vil bruke en våpenhvile på å organisere og gjenoppbygge sine stryker, for så å angripe på nytt etter en tid.

– Men en våpenhvile vil også gi Ukraina en sjanse til å gjenoppbygge sine styrker og forsterke forsvaret sitt. Selv om Russland vil gjøre dette i større skala, sier Friis.

Han peker på at stadig flere ukrainere er for å gi fra seg land for å få fred.

– Det er grunn til å være pessimistisk, men det er tegn som tyder på at det knirker i den russiske økonomien og det er ikke bare å skru tilbake tiden til før krigen, så det kan også være med å påvirke Russland til å gå med på en våpenhvile.

Se Nyhetskompaniet: Trumps fredsplan

TV 2 Play