Saken oppsummert
- Juks ved bruk av kunstig intelligens er et økende problem på norske skoler.
- Høyre ønsker at eksamener skal gjennomføres uten tilgang til hjelpemidler for å motvirke KI-juks.
- Lærere opplever at KI gir utfordringer når de skal vurdere elevene.
- Utdanningsforbundet mener det er bra å løfte debatten om KI-bruk.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
I januar kunne TV 2 dokumentere at antall tilfeller av juks med kunstig intelligens (KI) har doblet seg blant studenter det siste året.
Både grunnskoler og videregående skoler ser samme utvikling, med stadig flere tilfeller av KI-juks, ifølge lærere.
Nå ønsker Høyre å få bukt med problemet.
De vil at eksamener og prøver skal gjennomføres uten tilgang til hjelpemidler.
– Lærere og elever sier rett ut at det ikke lenger er mulig å vite om en karakter gjenspeiler det eleven kan, eller det KI kan, sier leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde (H).
– Skaper mistillit
Tybring-Gjedde er bekymret for at elever slutter å tenke selv, når løsningen på «alt» kan finnes ved hjelp av kunstig intelligens.
– Noen lærere har mistet all tillit til det norske eksamenssystemet. Det er umulig å vite om karakterene gjenspeiler hva eleven faktisk kan, slik systemet er i dag.
Høyre ser for seg en løsning der skolene får tilgang på en sikker nettleser uten internett- eller KI-tilgang, som kan sikre både elevene og lærerne fra juksing året rundt.
– Vi har sett tilfeller der elever blir feilaktig mistenkt for juks, så det trengs tiltak også for å hjelpe elevene. Det skaper mistillit mellom lærer og elev når lærerne må leke detektiv under eksamener og prøver for å sikre at elevene ikke har brukt KI. Det er verken læringsfremmende eller tillitsbyggende.
Vil fjerne hjelpemidler
Nå vil Høyre fremme tre konkrete forslag for Stortinget:
- Endre eksamensformene, slik at eksamen gjennomføres uten tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden.
- Gi alle skoler tilgang til en «sikker nettleser» som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året.
- Sikre alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.
– Vi håper vi får flertall for å tvinge regjeringen til å handle raskt. Nå har det gått tre år der lærerne har stått alene om problemet, sier Tybring-Gjedde.
KI-trøbbel for lærere
En ny rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at nesten tre av fire grunnskoler og over 90 prosent av videregående skoler bruker kunstig intelligens i opplæringen.
Utdanningsforbundet mener det er bra at debatten om KI-bruk i skolen blir løftet.
– Det er store utfordringer med KI i skolen nå. Mange har ikke tilgang til sikker nettleser som kan brukes på prøver. Politikerne må raskest mulig sikre at alle skoler og alle lærere får tilgang til dette verktøyet. Da slipper lærerne å bruke verdifull undervisningstid på å sjekke hvorvidt elevene har brukt KI eller ikke, sier nestleder Thom Jambak.
Kunstig intelligens skaper store utfordringer for lærere med tanke på å kunne vurdere elevene rettferdig, ifølge Jambak.
– Mange må bruke mer tid på å sjekke at elevene faktisk har løst og forstått oppgavene selv, enn hva de faktisk har lært i faget. Så elevene går også glipp av en viktig læringsprosess, sier han.
Uenig om forslaget
Påtroppende leder Zaid Norzai i Elevorganisasjonen forstår ønsket om å begrense juks, men tror ikke tiltak som det Høyre foreslår er riktig vei å gå.
– Skolen skal være en dannende plass, og den skal forberede deg på hva du kan møte senere i livet. Med tiltak som dette, så gjør man ikke det. I arbeidslivet har du jo full tilgang til å søke på ChatGPT om du trenger hjelp til noe, sier Norzai.
Problemet må tas ved roten, mener Norzai, som etterlyser en omveltning av eksamen i norsk skole.
– Hovedproblemet er at eksamen og KI ikke kan fungere sammen, og jeg mener at vi begynner å gå i en litt farlig retning med eksamen, slik det er nå.
– Kan ikke være sånn
Høyre mener det også vil være til elevenes fordel å få strengere regulering av KI.
– Mye tyder på at de flinkeste elevene også er de flinkeste på å bruke kunstig intelligens effektivt. Det kan ikke være sånn at elevene som er best på KI-bruk får flest seksere på karakterkortet, sier Tybring-Gjedde.
Hun forstår at KI har kommet for å bli, men mener at elevene først må lære å tenke, drøfte og skrive selv – før de begynner å bruke KI som verktøy.
– Elever skal selvsagt ha gode digitale ferdigheter og lære seg å bruke KI effektivt, men for å få til det må de først forstå det grunnleggende i fagene.
Hun mener det er urovekkende at veksten av KI-juks ikke har blitt tatt mer på alvor.
– For tre år siden sa kunnskapsminister Tonje Brenna at vi må «omfavne ny teknologi». Hun var ikke bekymret for KI-juks. Det var naivt, og nå ser vi konsekvensene. Elevene får KI til å tenke for seg, og går glipp av læring i prosessen. Vi trenger kraftige nasjonale grep, og nå haster det med tiltak.
Ser på nye løsninger
Kunnskapsdepartementet skriver til TV 2 muligheten for at eksamen gjennomføres uten hjelpemidler er noe de vurderer, når de nå jobber med en mer rettferdig eksamen i lys av den teknologiske utviklingen.
De trekker frem at de allerede blant annet har stengt åpent nett under eksamen for fag som har hatt det, og at fylkeskommunene har redusert antall tillatte hjelpemidler betydelig.
– Fra våren 2027 er målet at alle sentralt gitte eksamener gjennomføres i sikker nettleser for å unngå juks, skriver statssekretær Øyvind Jacobsen på e-post.
Han mener at om Høyre ønsker at det skal utredes og jobbes med hvordan eksamen kan avvikles med trygg nettleser og færre hjelpemidler, så er det å slå inn åpne dører.
– Det jobbes kontinuerlig med å endre eksamen, men det er en rekke hensyn som må tas både teknisk og i utforming av eksamensoppgavene for å få dette til. Det vet Høyre etter å ha styrt Kunnskapsdepartementet inn i en digital eksamensavvikling gjennom mange år, skriver Jacobsen.
T.o.: Journalist Emelie Kjærnli var tillitsvalgt i Elevorganisasjonen i 2014–2019.





English (US)