Skulle være med som dommer, ville heller konkurrere

– Da jeg fikk telefonen fra Portrettmesterskapet om å være med som gjestedommer, diskuterte jeg det med min mor.

Og svaret kom rimelig kjapt:

– Nei, skal du komme deg ut av komfortsonen, må du pent stille opp i konkurransen!

40 år lang karriere

58 år gamle Sand er en veletablert kunstner som har en nærmere 40 år lang kunstkarriere bak seg.

I tillegg til å drive med både figurative og abstrakte malerier, har han levert flere offentlige kunstprosjekter med Kepler-stjernen ved innkjøringa til Gardermoen flyplass, og Roseslottet på Holmenkollen.

Derfor kom det som en overraskelse på flere at han ønsket å delta i konkurransen.

– Jeg synes det var en veldig morsom vending, sier kunstkritiker og fast dommer i programmet, Mona Pahle Bjerke.

– Vurdert på lik linje

Sand forteller at han hadde vurdert deltakelse, også før produksjonen ringte.

– Det var Trine Folmoe (deltaker i Portrettmesterskapet journ.anm.) som først utfordret meg. Hun hadde tenkt å melde seg på og bad meg om å gjøre det samme.

Likevel kom dommer-forespørselen før han hadde rukket å søke.

I tillegg til de to faste dommerne, Lars Elling og Mona Pahle Bjerke, er det en tredje gjestedommer med i hver episode.

Produsent i Nordisk Banijay, Ragnhild Seierstad, forteller at de hadde flere aktuelle navn over mulige gjestedommere, og at Vebjørn Sand var en av disse.

– Da jeg ringte ham responderte han positivt, men sa at han egentlig hadde lurt på å melde seg på som deltaker.

Da fikk han beskjed om at han måtte velge, og beskjeden fra produksjonen var klar: han kom til å bli vurdert på lik linje med de andre søkerne.

De mest aktuelle kandidatene ble presentert for hoveddommerne, som ikke fikk vite hvem som hadde sendt inn portrettene.

Selv om det var selvportretter, skal ikke alle i produksjonen ha gjenkjent kunstneren ut fra maleriet.

Redd for å bli dømt

Gjestedommere i programmet denne sesongen er Cecilie Broch Knudsen, Kjell Erik Killi Olsen, Zeenat Amiri, Nikolai Torgersen, Silje Sigurdsen og Geir Haraldseth.

Sand forteller at han var litt skeptisk til å bli vurdert, nettopp fordi han har så lang fartstid i kunstverdenen.

– Innad i kunstmiljøet kjenner vi hverandre godt. Jeg vet jo at dommerne i programmet ikke har meg som sin favorittkunstner, for å si det forsiktig, hi hi. Nettopp det gjorde meg litt usikker, jeg vet at følelser også spiller en stor rolle inn i hva vi mener og hvordan vi handler.

Han forteller at han var spent på om ville bli vurdert på fritt grunnlag.

Denne usikkerheten mener Mona Pahle Bjerke var ubegrunnet.

– Som dommer var jeg veldig begeistret for at en så velrenommert og dyktig kunstner valgte å bli med i konkurransen. Det synes jeg var tøft og spennende!

Hun forteller videre at hun har respekt for hans store kompetanse som maler.

– Han ble behandlet med respekt og vurdert på lik linje med alle andre deltakere.

Var uenig med dommerne underveis

På spørsmål om hvordan han selv ville vært som dommer, er han ikke forsiktig med å si at han ville dømt annerledes enn de nåværende dommerne.

– Dommerne har bredt forankrede referanser for hvordan de vurderer. Jeg har i tillegg min klassiske figurative utdannelse. Jeg hadde dømt flere bilder annerledes. Det var ting jeg var uenig i underveis – som fagperson.

– Bilder som tas fort, forsvinner fort

Pahle Bjerke håper flere profesjonelle kunstnere melder seg på i fremtidige konkurranser.

– Ikke at alle er helprofesjonelle, for det er veldig fint og gøy at det er noen med stor erfaring og kompetanse, og noen som er ganske nye. Men jo mer søkning, jo bedre muligheter til å få et høyt kunstnerisk nivå, og det gjør det jo mye morsommere.

Sand tror også programmet kan være med på å løfte fram dyktige malere, som ennå ikke har fått sin tid i rampelyset.

– Jeg tror det er en underskog av veldig mange mennesker som er interessert i dette her, og det at Trine og jeg kom inn som profesjonelle er positivt.

Sand mener programmet bidrar til at seerne får større respekt for prestasjonene som ligger bak et godt maleri.

– Jeg tror at når man opplever hva et portrett, ja hva kunsten er, så oppdager man en dimensjon som alle de andre bildene man har rundt seg hele tiden, ikke har. Vi bombarderes av bilder, titusener hver eneste dag på alle plattformer. De bildene er tatt fort og forsvinner veldig fort.

At maleriene blir til gjennom en lang prosess, gjør dem mer interessante, mener han.

– Er et bilde godt nok, kan det vare i flere hundre år – kvalitet og ekthet blir tatt vare på.