Andreas (28) barrikaderte seg i klasserommet under skytingen: – Jeg tenkte at nå er det slutt

– Dette er helt sykt. Jeg kan ikke helt fatte hva som har skjedd, sier Andreas Sundling.

NRK møter 28-åringen på en kafé i Örebro, dagen etter det som omtales som den verste masseskytingen i Sveriges historie.

Så langt er 11 personer bekreftet døde, inkludert den mistenkte gjerningsmannen.

Andreas er takknemlig for at han slapp unna i live.

– Hadde jeg kommet ti minutter senere, kunne jeg ha vært en av ofrene.

Mareritt-timene

28-åringen er elev ved voksenopplæringen, og tar opp fag i matematikk tre dager i uken.

For ham var det en helt alminnelig dag, hvor han møtte opp på skolen rundt lunsjtider.

Det Andreas ikke visste, var at masseskytteren kort tid før hadde gått inn på campus med en «gitarlignende» veske, ifølge politiet.

Mannen beveget seg rundt i området en stund før han, ifølge kilder til Aftonbladet, gikk inn på et toalett og skiftet til grønne klær.

Deretter tok han fram et automatvåpen ut av vesken. Han gikk ut av toalettet og begynte å skyte.

Andreas og de andre i klassen var i gang med en matteprøve da de hørte flere høye smell fra innsiden av skolen, rundt klokken 12.40.

– Først forsto vi ikke hva som skjedde. kort tid etter hørte vi skrik. Da begynte vi å forstå at noen skjøt inne på skolen, og læreren min stengte alle dører. Så hjalp vi til med å barrikadere dører og vinduer.

Gjemte seg under bord og stoler

I to og en halv time gjemte Andreas og klassekameratene seg i et hjørne av rommet under bord og stoler. Han beskriver timene som fulgte som et mareritt.

Utenfor klasserommet gikk alarmen for fullt. Andre elever har fortalt til Aftonbladet folk løp gjennom korridorene og flyktet fra skuddene.

En medelev hadde løpende kontakt med politiet, som oppfordret dem til å holde seg i ro og være stille, sier Andreas.

– Mange var veldig redde og begynte å gråte, og flere ringte sine nærmeste. Jeg ble også redd i starten, men så roet jeg meg ned, antakelig fordi læreren var ganske rolig.

– Man gikk vel inn i en slags overlevelsesmodus. Jeg tenkte mye på familien og datteren min.

Andreas forteller at han så 4–5 bevæpnede personer bevege seg utenfor vinduet. Senere hørte han dører bli slått inn i korridorene utenfor klasserommet.

Der og da visste han ikke at det var politiet som kom for å redde dem.

– Så kom de til vår dør. Da tenkte jeg at nå var det slutt, nå blir vi skutt.

– Et blodbad

Klasserommet han befant seg i, ligger ifølge Andreas nær inngangen av skolen. Han har vanskelig for å beskrive scenene som møtte ham da de ble ledet ut.

– Det var som et blodbad. Det var blod over hele korridoren, og ved inngangen lå det flere personer med teppe over seg, sier han.

– Det var grusomt.

Han unnskylder seg, tar en pause og drikker en slurk kaffe med skjelvende hender. Han sier det først nå har begynt å synke inn.

– Jeg har knapt sovet i natt, og da jeg endelig sovnet drømte jeg at vi satt i klasserommet og ble skutt ned. Det har satt sine spor.

Han er imidlertid tydelig på at han ønsker å fortelle.

– Det føles viktig å snakke om. Det er mange berørte, ofre og pårørende, og jeg vil at min og deres stemmer skal bli hørt.

Sundling sier de ble fraktet til en bruktbutikk i nærheten, hvor de avga vitneforklaringer til politiet og fikk snakke med et kriseteam. Han roser både lærerne, politiet og nødetatene for hvordan situasjonen ble håndtert.

28-åring er usikker på hvordan veien videre blir, eller når undervisningen vil starte opp igjen.

– Mange vil nok slite med å komme tilbake. Jeg tror det vil ta mye tid for både elever og lærere.