5 hours ago
4
– Jeg plages hver eneste dag, sier Camilla Hagen Strand.
Uhellet som skjedde på campingferie i fjor sommer, rir henne fortsatt som et mareritt.
Lefser fra fryseren
41-åringen hadde satt på kaffen og tatt ut noen Vestlandslefser fra fryseren som hun skulle servere til svigerforeldrene denne dagen.
– Både svigermor og jeg er veldig glade i de lefsene med sjokolade og vanilje.
Lefsene var fortsatt pakket i plast da de ble lagt på et fat, forklarer hun.
– Vi satte oss ned, og jeg forsynte meg med den ene lefsa. Jeg tok av plasten og tok en bit.
Hun tok et par raske tygg før hun skjønte at hun hadde bitt på noe hardt.
Spyttet ut
– Min første tanke var at det kanskje var en sjokoladebit som fortsatt var frossen.
– Men så kjente jeg med tunga at det ikke var sjokolade.
41-åringen spyttet ut den harde biten på en serviett.
– Jeg skjønte ikke hva det var. Det så ut som en jernbit, det glinset i den.
Strand forteller at hun umiddelbart kjente smerter på begge sider i munnen. På den ene siden løsnet en bit av tanna. Biten datt ikke ut, men forskjøv seg.
– Smertene var likevel ikke akutte. Så jeg valgte å fortsette ferien i Sverige.
Sjokkbeskjed
Da Strand kom hjem, gikk hun til tannlegen. Hun tok med seg biten og viste den til tannlegen.
Han svarte at biten var en amalgamfylling.
Tannlegen undersøkte tennene hennes, og slo raskt fast: Det var ikke hennes amalgamfylling.
«Det bekreftes av undertegnede at medbrakt amalgambit ikke har opphav i pasientens egne
tenner.», skriver tannlegen senere i en rapport.
– Jeg ble kjempeuvel da jeg fikk vite det. Det var kjempeekkelt.
– At jeg fikk noe i munnen som noen andre har hatt i munnen er heslig å tenke på.
Strand sier hun er helt sikker på at biten hun tygget på må ha vært inni lefsa.
– Jeg orker ikke engang begynne å tenke på hvordan den har havnet der.
Kontaktet produsenten
Camilla Hagen Strand har i etterkant tatt kontakt med produsenten av lefsa, Larvik-firmaet Baxt.
De understreker overfor TV 2 hjelper deg at de tar slike henvendelser om mulige avvik på største alvor. Les svaret lenger ned.
I dialogen med Strand skriver Baxt at de ønsker å snakke med 41-åringens tannlege.
Men tannlegen har avslått dette med henvisning til taushetsplikten.
I stedet skriver tannlegen en rapport der han slår fast at fyllingen ikke kommer fra Camillas munn. Han legger også ved røntgenbilder av 41-åringens intakte fyllinger som bevis.
Tannlegeregning
I mellomtiden har det påløpt utgifter hos tannlegen. Blant annet for å undersøke årsaken til smertene og reparere tanna som knakk.
Strand har bedt Baxt om å dekke disse utgiftene.
– Å gå til tannlegen er kjempedyrt, sier hun.
Samtidig gjør Baxt interne undersøkelser, og en stund senere får Strand dette svaret:
«Ut fra våre kontroller og resultater av disse, finner vi det ikke sannsynlig at
fremmedlegemet har fulgt med denne lefsa.
Hele saken er fryktelig trist, men vi må forholde oss til fakta (kontroller, resultater og
intervjuer).
Når det kommer til erstatning så har vi ikke anledning til å betale deres
tannlegeregninger.»
Baxt skriver at de avslutter saken.
– Hårreisende
– Jeg synes det er helt hårreisende og arrogant, sier Strand.
Snart ett år etter uhellet klarer hun fremdeles ikke å tygge på den ene siden.
– Jeg spiser bare på den andre siden. Jeg er veldig redd for å få den ilende smerten tilbake. Det er slitsomt.
Hun går fortsatt til tannlegen for å forsøke å finne ut av hvorfor smertene ikke gir seg.
Noen flere Vestlandslefser har det ikke blitt på 41-åringen.
– Jeg har ikke turt å kjøpe den igjen.
Forbrukerrådet: – Bør dekke
– Hvilke muligheter har Strand til å få utgiftene betalt?
Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, forklarer at produktsikkerhetsloven gir rettigheter til forbrukeren i en sak som dette:
– En tilsvarende sak var opp for tingretten i Oslo allerede på 1950-tallet. Da hadde en mann brukket en tann som følge av at han hadde spist et wienerbrød med stein i. Bakeriet ble da dømt til å erstatte skaden.
Iversen forklarer at det i slike saker er tilstrekkelig at forbrukeren beviser at det mest sannsynlige er at fremmedlegemet var i lefsa da hun åpnet pakken.
– Slik vi forstår saken ville en metallbit som dette i utgangspunktet blitt avdekket i produksjonen, noe som reiser en viss tvil om hvordan fremmedlegemet endte i lefsa. Basert på uttalelsene fra tannlegen og forbrukerens egen forklaring er det etter vårt syn mest sannsynlig at fremmedlegemet var i lefsa opprinnelig.
– På tross av usikkerheten mener vi lefseprodusenten bør dekke de utgiftene den lefseglade forbrukeren har hatt som følge av tyggeskaden, sier Iversen.
Metalldetektor
Administrerende direktør i Baxt AS, Lars Mølbach, sier de har vanskelig for å se at fremmedlegemet kan ha kommet med i lefseproduktet.
Han forklarer at de hadde metalldetektor på produksjonslinjen der lefsa ble produsert. Loggen viser ingen avvik den aktuelle dagen.
– Vi har også testet med det konkrete fremmedlegemet, som ble sendt oss fra forbruker. Når vi sendte dette gjennom detektoren, ble det avvist på alle forsøk, sier Mølbach.
Altså biten ble oppdaget og kastet ut.
Produsenten har også gjort andre undersøkelser.
– Dersom fremmedlegemet faktisk er en amalgamfylling, slik tannlegen går ut fra, er det vanskelig å se for seg hvordan det skulle kunne komme med i deigen til produktet. Ingen ansatte har lov til å spise/tygge i produksjonslokalet, og ingen ansatte har oppgitt at de har mistet en fylling.
Mølbach sier likevel at harde biter som ikke er av metall i teorien kan slippe igjennom.
– Vi har ikke glass i produksjon og et eget register for hardplast med fast oppfølging. Men medfølgende stilk fra kanelplante, krystallisert sukker eller salt, og brente forkullede deigrester er eksempler på fremmedlegemer vi aldri vil kunne utelukke, selv om vi har strenge rutiner for kvalitetskontroll i alle ledd.
Tannlegen forklarer
TV 2 hjelper deg spør Strands tannlege, Vidar Sigfred Calvin Josefsen, hvor sikker han er på at biten er en amalgamfylling.
– Bitens utseende, form og omliggende materialer kan samsvare med tannfyllingsmaterialer. I sammenheng med funn av bit i munnhulen under et måltid er det nærliggende å gå ut ifra at det kan være tannfyllingsmateriale. Vi som arbeider innen tannhelse og ser biten, vil gjenkjenne den som en amalgambit med litt tannfarget fyllingsmateriale festet til seg, svarer Josefsen.
Han legger til at tannklinikken ikke har instrumenter som kan slå fast hva den er laget av, men han er nok en gang tydelig på at biten ikke kom fra 41-åringens tenner.
Josefsen sier pasienten har etterspurt og godkjenner en tannlegeuttalelse.
Sjekket grundig
Lars Mølbach i Baxt opplyser at de har gått enda en runde internt for å undersøke om det kan ha glippet, uten å finne tegn til dette.
Baxt ønsker nå en samtale med Strand.
– For å komme videre i saken har vi forsøkt å komme i dialog med både forbruker og tannlege. Vi håper dette lar seg gjøre i løpet av kort tid, avslutter han.
Camilla Hagen Strand er frustrert og sier hun ikke ser helt vitsen med en samtale. Hun viser til at hun har forklart og sendt alt som er relevant.
– Skjønner ikke helt hva annet jeg kan gjøre.
English (US)