Dokument nr. 15:1929 (2024-2025)
Innlevert: 10.04.2025
Sendt: 11.04.2025
Besvart: 24.04.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvor mange politiske flyktninger med samisk bakgrunn som venter på å få asylsøknaden sin behandlet, og for hvorfor det har tatt så lang tid med behandlingen av disse søknadene?

Begrunnelse

Andrei Danilov er fra Noazovárri på Kolahalvøya i Russland, men har siden mars 2022 oppholdt seg i Norge som følge av den farlige situasjonen for mennesker med samisk bakgrunn i Russland. Situasjonen for russiske samer har blitt gradvis verre siden 2014, og de senere årene kjenner vi til at flere er tvangsmobilisert til den russiske frontlinja i Ukraina. Andre som er opposisjonelle til Kreml-regimet risikerer fengsling under vanskelige forhold, eller verre.
Den 2. mars i år markerte tre år siden Andrei for første gang søkte om politisk asyl i Norge. Han har enda ikke fått innvilget status. Andrei er dessverre ikke alene om å mangle svar på asylsøknaden og vi er gjort kjent med minst to andre eksempler på at mennesker med samisk-russisk bakgrunn venter uholdbart lenge på å få svar. De blir boende på mottak, får ikke integrert seg, og heller ikke blitt ordentlig med i den samiske kulturutøvelsen all den tid de ikke har normale borgerrettigheter.
Sametinget har tatt til orde for at samiske migranter fra Russland bør særbehandles i asylprosessen. De har ofte lettere for å integreres i Norge, som følger av felles kultur og historie med de samiske områdene i Nord-Norge. Sametinget har ikke fått gehør for dette.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: UDI publiserer jevnlig statistikk over hvem som søker og får innvilget beskyttelse (asyl) i Norge, sortert etter blant annet statsborgerskap, kjønn og alder. Det føres imidlertid ikke statistikk over asylsøkeres etniske bakgrunn, og det er følgelig ikke mulig å tallfeste antallet asylsøkere eller flyktninger med samisk bakgrunn.
Av samme grunn er det heller ikke mulig å hente ut saksbehandlingstider for sakene representanten omtaler i begrunnelsen for sitt spørsmål. Utlendingsforvaltningen har vært under betydelig press over tid, og i en del sakstyper har dette ført til lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig. UDI styrket i 2024 innsatsen på de eldste sakene, og behandler nå asylsaker hovedsakelig fra 2022 og 2023.
Mange asylsøkere venter lenge på å få svar, og det er ikke vanskelig å forstå at det er en påkjenning. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Samtidig fortsetter vi å følge opp saksbehandlingstidene i styringsdialogen med UDI.