Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 24.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

Advokat Brynjar Meling er i Stavanger Aftenblad bekymret for politiets håndtering av hverdagskriminalitet, etter at mobiltelefonen hans ble stjålet på Stavanger lufthavn. Politiet henla saken med begrunnelsen manglende kapasitet og prioritering av mer alvorlige kriminalsaker. Meling mener dette illustrerer et mønster der mindre alvorlige lovbrudd, som tyveri, i praksis ikke etterforskes, og at hverdagskriminalitet dermed i realiteten blir “avkriminalisert”.
Han påpeker at mange opplever at småkriminalitet ikke får konsekvenser, noe som kan svekke tilliten til politiet og borgernes opplevelse av trygghet i samfunnet. Hverdagskriminalitet berører mange mennesker og har samfunnsmessige konsekvenser selv om de økonomiske eller fysiske skadene er moderate. Meling etterlyser konkrete tiltak for hvordan politi og påtalemyndighet kan prioritere ressurser slik at også småkriminalitet følges opp, og hvordan man kan sikre at lovbrudd får reelle konsekvenser.

Astri Aas-Hansen: I praksis har ikke politiet kapasitet til å etterforske alle lovbrudd som de blir kjent med gjennom en anmeldelse eller på annen måte, slik at det må foretas en prioritering. Samtidig er det avgjørende for befolkningens tillit til politiet at ikke saker henlegges på grunn av kapasitetsutfordringer i for stor utstrekning.

Kapasitetshenleggelser er derfor særskilt regulert i rundskriv fra Riksadvokaten. Det følger av rundskrivet at sentrale og alvorlige lovbrudd ikke skal henlegges på grunn av kapasitet, og det er ressurssituasjonen for politidistriktets samlede straffesaksbehandling som skal iakttas ved vurderingen. Videre er adgangen til henleggelse av saker med kjent gjerningsperson snever. Rene kapasitetshenleggelser er utførlig regulert i nytt oppdatert rundskriv fra Riksadvokaten som trer i kraft fra 2026. Dette er gjort for å styrke styring, oppfølging og kontroll med politiets ressurser og praksis. Riksadvokaten har varslet at de etter en tid vil følge opp for å se om endringen blir fulgt opp av politidistriktene.

Regjeringen har de siste årene styrket politiet og påtalemyndighet med betydelige ressurser. Fra budsjettåret 2025 er det tilført 600 millioner kroner til bekjempelse av kriminelle nettverk. Dette er midler som komme i tillegg til de ordinære satsingene. Det bør derfor være rom for å også bekjempe den såkalte hverdagskriminaliteten.

For å sikre bedre kvalitet og måloppnåelse i politiets straffesaksbehandling, er det fra og med 2024 bevilget varige midler til betydelig styrking av Riksadvokaten og Den høyre påtalemyndighets fagledelse av politiets straffesaksbehandling. Det er videre gitt føringer i statsbudsjettet om styrket samarbeid mellom Den høyere påtalemyndighet og politiet om forbedringer og resultatoppfølging av straffesaksbehandlingen i politiet. Det er i styringsdialogen med de to etatene lagt vekt på at de politidistrikter som har avvikende resultater må følges tettere opp.

Jeg har forventninger til en styrket styring på straffesaksområdet og legger til grunn at avvikende resultater når det gjelder henleggelser følges opp både av politiet og av Riksadvokaten.