Dokument nr. 15:165 (2024-2025)
Innlevert: 21.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 29.10.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Kathy Lie (SV): Å bringe en forbrukerklage opp for retten er svært ressurskrevende. Når mange klager på den samme saken vil man tenke at det vil være gunstig å fremme søksmål som gruppe. Men gruppesøksmål er i praksis så dyrt at bare Forbrukerrådet kan gjøre det i Norge. Det nylig vedtatte RAD direktivet som gjelder forbrukernes kollektive rettigheter kan bedre forbrukernes situasjon. Kan statsråden redegjøre for når det vil bli tatt stilling til om RAD-direktivet er EØS-relevant og evt. lagt frem for Stortinget for implementering i norsk rett?
Begrunnelse
EU har vedtatt et nytt direktiv som gjelder forbrukernes kollektive rettigheter og adgangen til gruppesøksmål (direktiv 2020/1828), RAD direktivet. Direktivet ble formelt vedtatt 25. november 2020, med frist for nasjonal gjennomføring 25. desember 2022. I EU-landene trådte direktivet i kraft sommeren 2023. Direktivet åpner for at administrative myndigheter gis kompetanse til å fatte vedtak mot næringsdrivende om for eksempel reparasjon, prisavslag, heving, erstatning eller andre beføyelser som skal komme en gruppe av berørte forbrukere til gode. Selv om Norge har et regelverk for gruppesøksmål i tvisteloven, har vi ikke åpnet for at administrative myndigheter som eksempelvis Forbrukertilsynet, kan treffe slike avgjørelser etter forutgående klage fra en part som representerer forbrukerne. Å gi administrative myndigheter kompetanse til å fatte vedtak om kompensasjon for forbrukere vil etter alt å dømme medføre at saker kan behandles både raskere og med lavere kostnader for de involverte.
Svar
Emilie Mehl: Som stortingsrepresentanten fremhever i begrunnelsen for sitt spørsmål, forplikter direktivet om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser medlemsstatene til å innføre et system der næringsdrivende kan pålegges ulike beføyelser som for eksempel reparasjon, prisavslag, heving og erstatning overfor en gruppe berørte forbrukere. Jeg nevner i den forbindelse at direktivet overlater til nasjonale myndigheter å avgjøre om kompetansen til å ilegge slike beføyelser skal ligge hos domstolene eller administrative myndigheter. I Norge er forbrukeres kollektive interesser uavhengig av direktivet ivaretatt gjennom reglene om gruppesøksmål.
Det aktuelle direktivet inneholder utelukkende prosessuelle regler, og det kan derfor være delte meninger om det faller inn under virkeområdet til EØS-avtalen. EØS-relevansen til direktivet er for tiden til vurdering i departementet..
Jeg viser ellers til mitt svar på det tilsvarende spørsmålet til skriftlig besvarelse nr. 158 fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal.