Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 25.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: I bakgrunnen for sitt spørsmål viser representanten til Stortingets to anmodningsvedtak knyttet til behandlingen av Innstilling 89 L (2023–2024) om Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud).

I vedtak I bes regjeringen om å utrede bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6. Vedtaket ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Adressesperre er ett av flere tiltak politiet eller barneverntjenesten kan ta i bruk for å beskytte personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig og potensielt livstruende vold. Det er politiet som beslutter adressesperre for voksne. Ved en slik beslutning sperres også adressen til eventuelle barn og resten av husstanden. Barnevernstjenesten beslutter adressesperre for barn.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har NOVA ved OsloMet, gjennomført en evaluering av adressesperre (kode 6 og 7) som beskyttelsestiltak i saker om vold i nære relasjoner. Evalueringen viser at tiltaket gir beskyttelse mot alvorlig vold, men at det er et svært inngripende tiltak å leve med, både for voksne og ikke minst for barn.

Det skal være en høy terskel for bruk av adressesperre, og tiltaket skal kun benyttes i de tilfellene hvor mindre inngripende beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige. Politiet har en rekke tiltak til rådighet for å beskytte trusselutsatte personer, og vurderer allerede i dag andre egnede beskyttelsestiltak, herunder omvendt voldsalarm, før det eventuelt besluttes hemmelig adresse/kode 6.

Siden 2014 har det vært en positiv nedgang i bruken av adressesperre, mens det siden lovendringen 1. april 2024 om bruk av elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud, har vært en kraftig økning i bruken av omvendt voldsalalarm. Dette er en villet utvikling som flytter byrden ved beskyttelsestiltak fra trusselutsatt til trusselutøver.

I sin evalueringsrapport fra 2024 anbefaler NOVA flere tiltak som kan styrke praktiseringen av adressesperretiltaket, der det viktigste er å utvikle helhetlige og alternative tiltak som kan bidra til å redusere bruken av adressesperre til et minimum. NOVA viser blant annet til viktigheten av å øke bruken av omvendt voldsalarm i de sakene der dette kan være et alternativ til sperret adresse. NOVAs evalueringsrapport følges nå opp både i det politifaglige og barnevernsfaglige sporet.

I vedtak II er regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig. Vedtaket ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

I dag følger det av lovgivningen at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette er slått fast i Grunnloven § 104 annet ledd og i Barnekonvensjonen artikkel 3, som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 nr. 4. Disse overordnede normene har forrang for bestemmelser i annen lovgivning, og gjelder også i vurderingen av elektronisk kontroll ved besøksforbud, jf. straffeprosessloven § 222 g. En særregulering av vekten av hensynet til barn i vurderinger av elektronisk kontroll ved besøksforbud krever nærmere utredning. Blant annet må det sikres at en slik særregulering ikke får utilsiktede konsekvenser ved at hensynet til barn oppfattes å skulle ha mindre vekt i andre vurderinger hvor dette ikke fremgår særskilt.