Dokument nr. 15:525 (2025-2026)
Innlevert: 19.11.2025
Sendt: 19.11.2025
Besvart: 26.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Helene Røsholt (H)

Spørsmål

Helene Røsholt (H): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at politiet i Telemark og resten av Sør-Øst politidistrikt har tilstrekkelige ressurser, kompetanse og verktøy til å håndtere den økende mengden komplekse og ressurskrevende straffesaker, slik at ikke et økende antall saker henlegges uten etterforskning?

Begrunnelse

Politiet i Telemark melder om en stadig mer krevende situasjon i etterforskningen av flere av de mest prioriterte kriminalitetstypene. Ledere i politiet viser til et tydelig kapasitetsgap mellom oppgavene og ressursene som er tilgjengelige. Kriminaliteten øker innen flere av de områdene som Riksadvokaten prioriterer høyest, blant annet mishandling i nære relasjoner og voldtekt. I tillegg stilles det stadig strengere krav til kvalitet og dokumentasjon i etterforskningen, samtidig som digitalt materiale som mobiltelefoner, PC-er, GPS-enheter og videoovervåking gjør hver enkelt sak betydelig mer tidkrevende.

Politiet peker også på at den økende kompleksiteten gjør at svært mange saker — særlig innen hverdagskriminalitet som innbrudd, svindel, tyverier og mindre bedragerier — blir henlagt uten at det foretas etterforskning, selv i tilfeller der oppklaring ville vært mulig. Dette svekker borgernes tillit til rettsstaten og skaper risiko for det politiet selv omtaler som «lovtomme rom».

FSI-ordningen (felles straffesaksinntak) i Sør-Øst er belastet, og både den innledende etterforskningen og de digitale beslagene trekker store mengder tid og kompetanse. Politiet peker samtidig på mulighetene kunstig intelligens kan gi i fremtiden, men konstaterer at dette ennå ikke er tilgjengelig i praktisk etterforskning.

Når alvorlig kriminalitet øker og etterforskningen blir mer arbeidskrevende, er det avgjørende at politiet har kapasitet og kompetanse til å håndtere sakene uten at andre kriminalitetstyper nedprioriteres i uakseptabel grad. Per i dag klarer politiet verken å møte publikums forventninger, politikernes mål eller egne ambisjoner.

Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre at politiet i Telemark og resten av Sør-Øst politidistrikt får nødvendig bemanning, teknologiske verktøy, kompetanseheving og digital kapasitet for å håndtere dagens kriminalitetsbilde, og for å hindre at stadig flere saker henlegges uten etterforskning.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Utfordringsbildet til politiet i Telemark og Sør-Øst politidistrikt har mye til felles med resten av landet. Politiet og påtalemyndigheten står overfor et grenseløst, mangefasettert og digitalt kriminalitetsbilde, som blir stadig mer profesjonalisert.
For å møte denne utviklingen har regjeringen i forrige regjeringsperiode og i inneværende periode, iverksatt en rekke tiltak. Fra 2024 budsjettet fikk politiet 300 millioner kroner og fra 2025-budsjettet varige midler på 600 millioner kroner til en nasjonal innsats mot kriminelle nettverk hvert år. Dette er den såkalte KN-satsingen.
Satsningen innebærer en styrking av politidistrikter og særorgan, med en samordnet innsats for å ramme kriminaliteten og økonomisk utbytte. Satsingen muliggjør bedre etterretning og økt oppdagelsesrisiko, samt økt kapasitet og kompetanse til å etterforske og irretteføre straffesakene. Ikke minst styrker satsingen muligheten til å gå etter den kriminelle økonomien, som driver den kriminelle aktiviteten.
Det tar tid å bygge relevant kompetanse og ta i bruk ny teknologi. Men det rapporteres fra Politidirektoratet og Riksadvokaten at satsingen gir resultater. Politiet har avverget flere alvorlige voldshendelser, avdekket og iretteført flere saker som ender med fengselsstraff og inndragning. Kripos har omtalt KN-satsingen som en «gamechanger».
Påtalemyndigheten har en nøkkelrolle i KN-satsingen, som i øvrig straffesaksarbeid. Som kjent fremmet regjeringen i statsbudsjett for 2024 en styrking av Den høyere påtalemyndighet. Satsingen er varig og videreføres for kommende år. Flere statsadvokater ved riksadvokatembetet og de regionale statsadvokatembetene skal bidra til bedre kvalitet og bedre i ledelsen av etterforskingen og iretteføring av alvorlige straffesaker i politiet. Det er et mål at oppklaringsprosenten for flere av de prioriterte sakene skal bli bedre enn i dag. Styrket samarbeid mellom Den høyere påtalemyndighet og politidistriktene er en nøkkelfaktor for å oppnå bedre resultater i straffesakssporet og bekjempe kriminaliteten.
I regjeringens Plan for en styrket påtalemyndighet og bedre etterforskning, er det gitt en samlet fremstilling av de tiltakene regjeringen har foreslått for å bedre måloppnåelsen i straffesaksbehandlingen. Ett av tiltakene er etablering av et årsstudium i etterforsking for personer uten bachelor i politiutdanning. Med dagens sammensatte kriminalitetsbilde, er det avgjørende at politiet har ansatte med ulik fagbakgrunn, og ekspertise fra andre fag som for eksempel økonomi og IKT. Første pilotkull starter høsten 2026. Planen omtaler også styrking av etterforskingsressurser innfor de prioriterte kriminalitetstypene økonomisk kriminalitet, vold i nære relasjoner og internettrelaterte overgrep mot barn.
Utfordringsbildet som beskrives av politiet i deres nasjonale trusselvurderinger og i rapporter fra politidistriktene, er alvorlig. Regjeringen vil fortsatt prioritere kriminalitetsbekjempelse, og jeg har tro på at politiet og Den høyere påtalemyndighet i samarbeid vil bruke tildelte ressurser på en målrettet og effektiv måte.