Dokument nr. 15:1961 (2024-2025)
Innlevert: 11.04.2025
Sendt: 22.04.2025
Besvart: 28.04.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Hege Bae Nyholt (R): Hvordan vil regjeringen vurdere asylsøknader fra transpersoner som flykter fra USA, gitt den pågående forfølgelsen av deres rettigheter, og kan regjeringen vurdere å endre praksis for å anerkjenne at USA ikke er et trygt land for transpersoner i lys av den nåværende politiske utviklingen?
Begrunnelse
Transpersoner i USA står nå overfor omfattende rettighetsbrudd under det nåværende regimet, der presidentens ordre har ført til forbud mot kjønnsbekreftende behandling, manglende tilgang til helsehjelp, og angrep på deres juridiske kjønn og identitet. USA er ikke lenger et trygt land for transpersoner. I flere delstater har det blitt vedtatt lover som ulovliggjør transpersoners rett til medisinsk behandling, og i enkelte tilfeller har deres liv blitt direkte invalidert gjennom politiske beslutninger. Dette skjer i et land hvor den politiske ledelsen har som mål å frata transpersoner deres rett til å eksistere offentlig som sitt autentiske kjønn.
Til tross for dette klassifiserer UDI USA som et trygt land, og dette fører til at alle søknader fra personer som søker beskyttelse fra USA blir avslått. I lys av de pågående menneskerettsbruddene og de livsfarlige forholdene for transpersoner i USA, er det avgjørende at Norge tar et standpunkt for å beskytte mennesker som er i livsfare og som trenger beskyttelse. Vi har også eksempler på at det allerede er transpersoner som har søkt om asyl i Norge og fått den avslått. I tillegg har transkvinner blitt tvunget til å dele rom med menn,og det er også noen som til og med ble sendt til Trandum. Ved å åpne for asyl for transpersoner fra USA kan Norge bidra til å redde liv og sende et viktig signal om menneskerettighetenes udelelighet, spesielt for minoriteter som er utsatt for systematisk forfølgelse.
Svar
Astri Aas-Hansen: Jeg vil minne om at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven, herunder asylsaker. UDI og UNE vurderer hver enkelt asylsak etter norsk regelverk og internasjonale forpliktelser, og de baserer sine vurderinger på tilgjengelig og oppdatert landinformasjon fra bl.a. utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon – Landinfo. Verken statsråden eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.