Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 05.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Den 15. oktober ble Norge felt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMK), for brudd på blant annet retten til liv, som følge av at en varetektsfengslet psykisk syk mann tok selvmord i fengsel i 2020.
Til tross for at mannen hadde omfattende psykiske helseproblemer, og tidligere var dømt til tvungent psykisk helsevern, hadde mannen bare fått begrenset med medisinsk tilsyn og behandling. Domstolen fant også svakheter i koordineringen og kommunikasjonen mellom de ulike helsemyndighetene som var involvert i saken. Domstolen kom derfor til at staten ikke hadde gjort nok for å forhindre at mannen tok sitt eget liv, og at dette var brudd på statens plikt etter EMK artikkel 2.
Saken er svært alvorlig. Myndighetene har en plikt, både etter Grunnloven, EMK og andre menneskerettighetskonvensjoner, til å sikre retten til liv og å forebygge selvmord. Denne plikten gjelder særlig i tilfeller der noen er fullstendig underlagt statens kontroll, slik som med innsatte.
Flere aktører har over flere år både pekt på at fengselsforholdene for psykisk syke innsatte ikke er gode nok, og at det ikke gjøres nok for å forebygge selvmord og selvmordsforsøk. I 2023 kom Sivilombudet med rapporten «Selvmord og selvmordsforsøk i fengsel» der de finner betydelige svakheter i kriminalomsorgens arbeid med å forebygge selvmord og selvmordsforsøk i fengsel.
Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har flere ganger pekt på at selvmord og selvmordsforsøk utgjør en særlig utfordring i norske fengsler. Det samme gjelder det mangelfulle helsetilbudet til psykisk syke i fengsel. NIM har ved flere anledninger pekt på at mangler i soningsforholdene for blant annet psykisk syke i norske fengsler medfører risiko for brudd på menneskerettighetene, som retten til liv. Nå har EMD fastslått et slikt brudd.

Emilie Mehl: Jeg har vært i kontakt med helse- og omsorgsministeren i anledning spørsmålet fra stortingsrepresentant Unneland, som har bedt meg om å opplyse om følgende:

«Innsatte i fengsel er berøvet friheten, men har for øvrig samme rett til offentlige velferdstjenester som andre innbyggere. Dette innebærer at instanser som skal yte tjenester til befolkningen, skal tilby sine tjenester også til domfelte og innsatte. Det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret for primærhelsetilbudet til innsatte i fengsler, mens de regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenester.
Utvalget for strafferettslige reaksjoner og psykisk helse (straffereaksjonsutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 20. juni 2023 for å evaluere forvaring, særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, og utrede ivaretakelsen av domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. I utvalgets mandat fremgår det at utvalget skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. mars 2025.
Regjeringen vil følge opp anbefalinger og tiltak fra straffereaksjonsutvalget, herunder
- hvordan innsattes helse best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.
- avklare og tydeliggjøre forholdet mellom helsetjenestenes plikt til å yte helsetjenester til innsatte, og kriminalomsorgens tilretteleggeransvar slik at innsatte får den helsehjelpen de har rett på og behov for.»

De siste årene har det vært en økning i antall innsatte som har alvorlig psykisk sykdom. Regjeringen har på denne bakgrunn allerede satt i verk flere tiltak. Som også helse- og omsorgsministeren viser til i uttalelsen ovenfor, omfatter dette blant annet straffereaksjonsutvalget, som har særlig fokus på innsatte med alvorlige psykiske lidelser. I tillegg kan det nevnes at Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet samarbeider om å videreutvikle en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene. Det er viktig at de ulike aktørene har en god og samordnet innsats overfor sårbare innsatte med psykiske lidelser, både for å sikre forsvarlige soningsforhold, god nok soningsprogresjon og ikke minst for å kunne forebygge og forhindre selvmord i fengsel. Jeg nevner også etableringen av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling med ansatte fra helsetjenestene og kriminalomsorgen ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt, og en tilsvarende avdeling som nå er under etablering for kvinnelige innsatte ved Telemark fengsel, Skien avdeling, som etter planen skal stå klar i 2025, som viktige tiltak.