Skremt av det som skjeddeetterpå: – En fæl tid

Det murrer i Storbritannia etter at tre barn ble drept og flere andre skadd i knivangrepet på et dansekurs med Taylor Swift-tema i Southport mandag. 

Påfølgende dag ble 39 politibetjenter skadd etter at høyreekstreme opprørere skapte kaos utenfor en Moské i byen. Ifølge politiet var demonstrantene tilhengere av den høyreekstreme gruppen English Defence League.

I sosiale medier ble det kort tid etter tragedien spredt falske rykter som at gjerningsmannen er muslim og asylsøker. Et arabiskklingende navn utpekte seg: Ali-Al-Shakati. Politiet tilbakeviste at dette stemte, men likevel deles dette navnet fortsatt i sosiale medier. 

– Vi har allerede sagt at personen som ble pågrepet, er født i Storbritannia. Spekulasjoner hjelper ingen akkurat nå, skrev politiet i en pressemelding.

SKREMT: Vincent er en av mange som er forferdet av det som har skjedd i Southport denne uken. Foto: Tonje Iversen/TV 2

– Enkelte bruker dette som en unnskyldning for å bringe vold og uro til gatene våre, heter det.

– En forferdelig ting

TV 2 har snakket med flere innbyggere i den britiske havnebyen etter tragedien. En av dem, Vincent, har bodd der i 27 år. 

– Dette er en fæl tid. Drap på barn eller drap i det hele tatt, er en forferdelig ting, og at det er gjort av en 17-åring gjør det enda verre. 

Han er tydelig på at opptøyene som oppsto i etterkant av knivangrepet, ikke er riktig måte å reagere på.

– Man skal ikke bekjempe flammer med flammer. Det de må gjøre er å sette seg ned og tenke «hvordan gjør vi dette diplomatisk, med diskusjon, sunn fornuft og kjærlighet og omsorg». Men de må også respektere de som har mistet sine kjære og sørger.

OPPTØYER: Britisk politi og høyreekstreme opprørere barket tirsdag kveld sammen i Southport, der flere barn ble drept i et knivangrep mandag. 39 politifolk ble skadet. Foto: Richard McCarthy

– Nå kaster de steiner på dem

Videre er han skremt av misinformasjonen som oppsto i etterkant, og som skal ha ført til opptøyene ved moskeen i Southport.

MINNES: Ofrene minnes med bamser og kosedyr. Foto: Temilade Adelaja / Reuters / NTB

– Fordi mange har feilinformasjon, er problemet deres at de tror det handler om religion. Men så vidt vi vet er dette ikke tilfellet. Så de bygger sinnet på «fake news».

Vincent rister på hodet av det faktum at 39 politibetjenter ble skadd i opptøyene.

– Politifolkene var de som reddet barnas familier og ofrene, og nå kaster de steiner på dem. Det er helt tullete og forferdelig.

Kan være «boter»

Ketil Stølen er Professor II ved Universitetet i Oslo. Han er usikker, men utelukker ikke at innlegg med falsk informasjon om gjerningsmannen kan være produsert av boter.

– Spredning av falsk informasjon via boter skjer hele tiden, sier han til TV 2. 

SPREDNING: Ketil Stølen opplyser om at spredning av falsk informasjon via boter ikke er unormalt. Foto: Universitetet i Oslo

Stølen forklarer at en bot er et dataprogram som utfører automatiserte oppgaver. De kan være nyttige, for eksempel når de brukes til kundestøtte. De kan også brukes for å spre feilaktig informasjon via falske kontoer. 

Han utdyper at motivasjonen bak å spre feilinformasjon er å påvirke opinionen. 

– I forbindelse med krigen i Ukraina har for eksempel boter blitt brukt intensivt. 

Stølen opplyser om at spredning av boter allerede er intensiv. 

– Det som bekymrer med hensyn til fremtiden, er imidlertid at det blir stadig vanskeligere å avgjøre om bilder og videoer generert av kunstig intelligens er autentisk eller ikke. 

Han forklarer at en konsekvens av slik feilinformasjon kan være et polarisert samfunn.

Professoren har et par tips for å kunne kjenne igjen en bot. 

– Man må gjøre som når man vurderer kvaliteten til papirbasert informasjon. Nemlig å sjekke ting opp. Henger argumentene på greip? Og første naturlige steg er å se hva avisene man stoler på sier.