Skolens nettbrett bør ikke sendes hjem med eleven i helger og ferier

KRONIKK: Barn har sjeldent med skolebøker hjem i helgene, og i hvert fall ikke i feriene – så hvorfor skal nettbrettene behandles annerledes?

Foreldrene trenger ikke en ekstra digital dings å krangle med barnet om, mener innsenderne. Foto: Shutterstock

Det nærmer seg leggetid og lysene er slukket på barnerommene. Alle digitale enheter er samlet inn for kvelden. Så kommer tanken snikende – hvor er nettbrettet til «poden»? Kanskje er det ikke bare snakk om en, men flere som har tatt veien ulike steder i huset i løpet av ettermiddagen. Sannsynligheten for at den ligger på barnerommet et sted, er stor.

Mens debatten raser om begrensninger på skjermtid, aldersgrenser på sosiale medier og mobbing på nett – er skjermnomaden (barnet) like fullt i gang på sin daglige rullering fra skjerm til skjerm. Og foreldrene, de har fått nok en beskjed om å sette grenser for enda en skjerm utlevert av skolen.

Mangler reelt samarbeid

I de fleste andre sammenhenger pekes det på viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem – dette gjelder også i aller høyeste grad i arbeidet med å trygge barn i deres digitale tilværelse. Men i det digitale samarbeidet legges ofte ansvaret på foreldrene og hva de bør gjøre hjemme. Dette blir også tydelig i de nye nasjonale skjermrådene som kom fra regjeringen denne uken.

Nettbrett utlevert av skolen er imidlertid et eksempel på en arena som faktisk krever et reelt samarbeid. Det er en digital enhet som blir utlevert av skolen i beste mening, men som skaper mange utfordringer, for eksempel ved at nettbrettene ofte har dårlige filter og manglende mulighet for foreldre til å regulere tidsbruk og innhold. Å overlate ansvaret for å begrense skjermbruk til bare foreldre, når nettbrett er skolens verktøy, blir derfor urimelig.

Vanskelig for foreldre

For foreldre strever allerede i stor grad med å ha oversikt over hva barn og unge holder på med når de er online. Medietilsynets undersøkelse Barn og medier rapporterer at 94 prosent av barn mellom 9 og 11 år har egen mobil. Over halvparten av dem er på sosiale medier. Ifølge EU Kids Online oppgir kun 40 prosent av norske barn mellom 9–17 år om at de har regler for hvor mye tid de får bruke på nettet.

Den gjennomsnittlige tiden for skjermbruk er litt under fire timer til dagen. Så mange timer av barnas liv går med til skjerm, i den livsfasen de er mest formbare. Det er her barna bygger kapasitet for fremtiden, og det gjennom ansikt til ansikt samspill, sanserikdom, fysisk aktivitet og søvn – selve bærebjelkene for utvikling. Er det en ting vi vet mye om, så er det at bærebjelkene nevnt ovenfor frarøves med mye skjermbruk.

Aldri før vært så ensomme

Med Chromebooken, iPaden, og smarttelefonens inntog i de tusen hjem har barn og unge fått en mulighet til å være digitale 24 /7. Forskning viser at mengden tid barn og unge bruker online er en risikofaktor både for å utøve og bli utsatt for digital mobbing. Videre finner flere studier at mye tid på skjerm øker symptomer på psykisk uhelse og kapasiteten for konsentrasjon reduseres, og avhengigheten for dopaminrushet øker.

Nettbrett er selvsagt et verktøy for å gjøre lekser, men i virkeligheten er det også nok en enhet som gir barn mulighet for å være på nett. Noen vil påstå at det er en arena for barna våre til å være sosiale. Men, aldri før har norske barn hatt flere sosiale digitale arenaer – samtidig som rapporter viser til at de aldri før har de følt seg så ensomme. Det er i utgangspunktet et paradoks. Å påstå at de digitale flatene ikke bør reguleres med bakgrunn i at det er unges arena for å være sosiale, kan sammenliknes med å opprettholde røykehjørner på skolen for å fremme fellesskap og trivsel.

To enkle grep

I tillegg til at foreldre bør regulere barn og unges skjermbruk i hjemmet, kan beslutningstakere med noen enkle grep legge til rette for et godt og reelt samarbeid mellom skole og hjem når det gjelder digitale enheter som deles ut av skolen.

1: Begrensninger på Nettbrett bør være installert før den sendes med eleven hjem hvor man kun får tilgang til de appene man trenger for å gjøre lekser. Dette er det flere kommuner som får til, så hvorfor har man ikke funnet en løsning nasjonalt?

2: Ladeskap må på plass på alle skoler hvor elevene får utdelt digitale verktøy av skolen, slik at man ikke trenger sende med nettbrett hjem i helger og ferier slik at den skal være ferdig ladet til mandag.

Nå må vi stå sammen for å sette trygge og gode rammer, og lære barna våre å ta og ha kontroll i eget digitalt liv. Et steg på veien vil være å la nettbrettene bli liggende igjen på skolen. For som det fort blir med husgjester, så vil de begynne å stinke etter et par dager.