Skolene bidrar til stort treningspress på de unge

Det er Wang Ung som holder foten på gassen, skriver Sverre Stabel. Illustrasjonsfoto: Ørn E. Borgen, NTB

Skolene presser elevene, ikke bare idrettsklubbene.

Idrettskoordinator Zoë van der Weel fra Wang Ung hevder i Aftenposten 29. november at klubbene driver med topping og skaper et for høyt treningspress. Men hun nevner ikke at en stor del av presset kommer fra skolene selv.

Jeg trener et ungdomslag i håndball og ser hvordan god styring av treningsinnhold og -mengde gjør trygg og målrettet trening mulig. Problemet er ikke at ungdom trener mye. Problemet er rigide skoleopplegg som ikke lar seg tilpasse kroppens behov.

Det som bekymrer mest, er at ungdomsskoleelever selekteres inn i toppede skoletilbud lenge før kroppen er ferdig utviklet. Klubber kritiseres for topping samtidig som skolene gjør nettopp det, bare tidligere og med større konsekvenser. Det skaper stress og et press om å trene når kroppen trenger hvile.

Jeg kjenner til elever ved Wang Ung som får signaler om at fravær kan svekke karakteren. Når ungdom ikke tør å hvile fordi karakteren står på spill, er det ikke lenger frivillig idrett.

Zöe van der Weel peker selv på at skolene er en del av problemet. Det har hun rett i. Klubbene følger utøveren hele året og står i konsekvensene når belastningen blir for høy. Skoleøkter kan ikke velges bort, og dermed er det skolene som setter totalbelastningen mens klubbene må håndtere resultatet.

Wang Ung omtaler seg som et kompetansesenter. Men når klubbene fremstilles som om vi mangler faglighet, skapes et bilde som ikke stemmer med virkeligheten. I klubbene skjer utviklingsarbeidet over mange år, ikke bare tre. Samtidig øker idrettsskolene belastningen med flere faste økter. Opp mot åtte økter i uken er for mye for en 14-åring. Elever på idrettsskoler har mindre overskudd enn de som går på ordinære skoler, og hos oss står disse spillerne jevnlig over klubbøkter for å redusere belastningen.

Skole og klubb må snakke sammen. Skal skolene være et kompetansemiljø for unge utøvere, må de være villige til å lytte, justere og samarbeide. Først da tar vi ungdommens helse på alvor.

Zöe van der Weel etterlyser en nødbrems. Hos oss brukes den hver uke. Det er Wang Ung som holder foten på gassen.