Skolebehovsplanen er en vanskelig sak for oss politikere.

Forslaget og høringsinnspillene vil bli behandlet i oppvekstutvalget i januar og deretter i bystyret i februar 2025.

Utgangspunktet for å utarbeide en skolebehovsplan var at man ønsket en vurdering av den mest mulig effektive og best kvalitative skolestrukturen i fremtidens Kristiansand, slik at alle elever skal kunne oppnå best mulig læring og trivsel. Foreslåtte tiltak er å slå sammen skoler, bygge nye skoler, legge ned skoler og tilpasse kapasiteten i forhold til elevtallsutviklingen i aktuelle områder. De foreslåtte tiltakene dreier seg i stor grad om ungdomsskoler. Det er forutsatt fra politisk hold at økonomiske besparelser på drift skal beholdes i sektoren. Det vil si at det blir mer penger per elev, også på de av kommunens skoler som ikke blir berørt av tiltakene i planen.

Momenter som det er tatt hensyn til ved utarbeidelse av planen er tilstand og størrelse på eksisterende bygg, elevtallsutviklingen i bydelene, størrelse og mulig fagkompetanse på læringsmiljøer, trafikale forhold med mere.

Foreløpig er det ingen ansvarlige politiske partier i Kristiansand som har konkludert på de skisserte forslagene. Dette fordi høringssvarene ikke er presentert for oss politikere ennå. Uansett resultat av høringen så er det både fordeler og ulemper ved å gjennomføre de skisserte tiltakene i planen, helt eller delvis, som vil bli vektlagt av alle i bystyret når planen kommer til politisk behandling.

Fordeler: Bedre ressursutnyttelse – Større skoler, og da spesielt ungdomsskoler, betyr større fagmiljøer og større sikkerhet for at elevene møter faglig kompetente lærere. Det siste vil spesielt bli viktig når alle de nyutdannede lektorene, som bare har undervisningskompetanse i få fag, kommer ut i skolen. Større skoler vil også sikre gode spesialrom til mat- og helse, naturfag, forming og musikk.

Læring - Læringsresultater viser store forskjeller mellom skolene i Kristiansand. Noen skoler blir vurdert til å ligge flere år bak andre i følge resultater på nasjonale prøver. Større enheter med større fagmiljøer vil kunne redusere disse forskjellene. Større enheter kan også tilby flere fagtilbud og aktiviteter, eksempelvis språk og valgfag.

Økonomi - Kristiansand har i dag en dyrere skolestruktur enn sammenlignbare kommuner. Færre skoler medfører færre administrative stillinger og bedre kapasitetsutnyttelse(færre halvtomme klasserom). Færre skolebygg vil også medføre økonomiske besparelser på drift og vedlikehold. Hvis de skisserte tiltakene blir vedtatt så stipuleres det 40 millioner i reduserte driftskostnader per år fra 2028. Det er forutsatt politisk at disse midlene skal beholdes i skolen, og ikke brukes til å fylle andre områder i en slunken kommunekasse.

Sosial inkludering – Større skoler kan gi “ensomme” elever større mulighet for å finne venner og grupper med samme interesser som dem selv.

Større skoler har også et større tilbud av tjenester til utsatte elever og grupper, eksempelvis sosiallærere, rådgivere, helsesykepleiere, sosialarbeidere med mere.

Et mer robust system – Større skoler vil være mindre sårbare for årlige svingninger i elevtall. Finansieringen av skolene henger i stor grad sammen med elevtallet, og årlige variasjoner i kullene rammer små skoler hardere enn store.

Ulemper: Lengre reisevei – Større skoler vil medføre at noen elever vil få lengre reisevei, som kan være utfordrende for de berørte og også medføre økte transportkostnader for kommunen. Lokalsamfunnet svekkes – Ved nedleggelse av skoler i nærmiljøet kan små lokalsamfunn miste samlingspunkt, og foreldre og lokalsamfunn oppleve mindre involvering og tilhørighet til skolen, eksempelvis nedgang i dugnadsvilje og lignende. Større elevgrupper – Større skoler kan gjøre at enkelte elever opplever utrygghet og føler seg “usynlige”. Større skoler kan også gjøre at elever med negativ atferd “finner” hverandre, noe som kan forsterke denne atferden. Konflikter mellom elever fra ulike områder som sokner til skolen kan også oppstå. Økonomi: Erfaringer tilsier at kostnader ved kommunale byggeprosjekter ofte overstiger det som ble stipulert i forkant. Nå må det sies at dette også gjelder uavhengig av hva som vedtas i planen. Dette fordi at ved å ikke vedta noen endringer, så vil det uansett være nødvendig å gjennomføre oppgraderinger på mange skoler.

Skolebehovsplanen er en vanskelig sak for oss politikere. Vi vet at denne saken skaper stort engasjement i befolkningen, noe vi forstår. For uansett hvilke av de foreslåtte forslagene som som velges, eller ikke velges, så vil beslutningen påvirke hverdagen til foresatte, elever og lokalmiljøer.

Vedtaket vil legge premisser for kristiansandsskolene langt inn i fremtiden, også for de elevene som ennå ikke er født. Derfor er det brukt lang tid på å hente inn høringsuttalelser. Slik at vi som er valgt til vervene som bystyremedlemmer skal kunne fatte beslutningen på et best mulig grunnlag og til det beste for fremtidens elever i Kristiansandsskolen.