Skolebehovsplanen er en fallitterklæring

Fra vårt perspektiv på Fiskå skole, er konsekvensene ved sammenslåing for store, og vil i stor grad overskride de små besparelsene kommunen legger til grunn som sitt viktigste argument. Konsekvenser som truer økonomi, samfunn og ungdommenes fremtid. Besparelsen dekker ikke en brøkdel av dette bildet.

Skolebehovsplanen er en fallitterklæring mot et trygt og godt miljø i Vågsbygd. Tilbake i 2002 ble Fiskå skole delt opp, og deler av lærerstaben og elevene dro til Karuss.

For å si det enkelt; det var en grunn til det. Ungdomsmiljøet i Vågsbygd var krevende, og involverte mobbing og flere etablerte gjenger med sterk negativ innflytelse på miljøet. Det var også et utfordrende skolemiljø, og det ble nødvendig å gjøre noe med dette. Løsningen ble en deling og etablering av to ungdomsskoler.

“Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får”, sa kommunalsjef Rune Heggdal da han ble intervjuet av NRK ved folkemøte i Vågsbygd 14. oktober der Skolebehovsplanen ble presentert for innbyggerne.

Historien viser her at vi faktisk vet hva som skjer ved å ha én skole, og vi frykter at planen som foreligger, sender oss tilbake i tid.

Forslaget om å slå sammen Karuss og Fiskå gjør at vi seiler akterut i det ungdomsforebyggende arbeidet vi gjør i skolen. Det bidrar til å motvirke trygge rammer for ungdommene våre. Vågsbygd har varierte sosioøkonomiske forutsetninger som gjør at to skoler styrker oss i jobben mot utenforskap og mobbing. Vi vet at politiet splitter miljøer og ungdommer der kriminalitet foregår, ikke samler dem. Mangfoldet og variasjon i befolkningen utfordrer oss i møte med ungdommer og foreldre. I et allerede utfordrende ungdomsmiljø, vil vi miste den største styrken vår for et trygt miljø. Vi mister oversikten og nærheten til hvordan vi kan se og møte elevene våre, vite hvordan de har det, og ikke minst, sørge for trygghet, trivsel og mestring.

Fiskå skole representerer mangfold på en utrolig fin måte. Elever fra ulike ressurskår, land og interessefelt. På tross av de ulike forutsetningene, evner vi med dagens skolestruktur å se hvert barn, og jobbe sammen med gode relasjoner og trivsel for elevene som går her. Uavhengig av trinn og arbeidstittel, jobber vi sammen for å se og møte enkeltindividene i en sårbar periode i livet. De sosiale og dannende målene står tross alt først i læreplanen.

I klubben på Fiskå har vi flere lærere som tidligere har jobbet på store skoler. De nevner at oversikten over elevene på Fiskå skaper en stor forskjell, og at Fiskå sammenlignet med en storskole på 5-600 elever er to forskjellige verdener.

Dette forebyggingsarbeidet har skolebehovsplanen glemt å ta med i regnskapet. Det er ikke mange ungdommer som skal falle utenfor, før den lille besparelsen går i vasken. Vi vet det er en stor samfunnsmessig kostnad å betale for ungdommer som faller utenfor arbeidslivet eller i kriminalitet. Vi stiller også store spørsmålstegn ved prosessen for grunnlaget av sammenslåingen. Vi har behov for en skoleeier som leder oss til bedre rammer og vilkår for å gjøre livet til ungdommene bedre. De kjenner utfordringene i de store skolene og i byen vår, og de vet hvor godt vår skole fungerer. Det oppleves som at det er et bestillingsverk fra administrasjonen i byen, slik at prosessen skal fremstå «riktig». Det er den ikke.

Skolebehovsplanen som nå er på vei ut, skal legge noen føringer for en framtid ganske langt fremover. Skoler bygges for mange år, og det er mange generasjoner elever som dette angår. Planen legger opp til en irreversibel skolesammenslåing som vil berøre ungdomsgenerasjoner i fremtiden, og påvirke rammene for trygge skolemiljøer i en utsatt bydel. Prisen dette vil koste samfunnet, er ikke kommunisert i skolebehovsplanen. Beslutningstakerne og partier som jobber med denne saken burde kjenne til hvordan tilstandene på Fiskå skole var før Karuss ble bygget, og hvilke konsekvenser beslutningene deres faktisk fører oss inn i.

Det er som vi sier lite rom for retur hvis dette går galt. Administrasjonen og politikerne spiller høyt ved å gjennomføre skolebehovsplanen slik den ble lyst ut i vår. Det er dagens elevers barn og kanskje deres barnebarn dette angår. Fremtidens Vågsbygd.

Vi ønsker at både administrasjon og politikere skal ha et større bakgrunnsteppe for å legge føringer for så lang tid. Vi ønsker at de som bestemmer og beslutter i større grad skal legge til grunn forskning basert på flere sider av pedagogikken, i større grad ta hensyn til hva lærere, elever og foreldre sier og ikke tvinge rektorer til å forholde seg lojale til en plan de nødvendigvis ikke er med på å støtte.

Administrasjonen og enkelte politikere lager sine narrativ som de legger ut som en sannhet. Her er det flere sider av saken.