Skolebehov eller elevbehov

Forslagene om å slå sammen skoler for å møte fremtidens behov er på bordet. Dette synes jeg er komplisert og vanskelig. Likevel vil jeg oppfordre til en helhetlig tilnærming som tar hensyn til mangfoldet blant elevene våre. Vi må sørge for at skolens struktur gir muligheter, ikke reduserer fleksibilitet.

Skolebehov og skolestruktur kan lett bli tekniske termer uten substans dersom vi ikke tar innover oss de menneskelige faktorene. Det er vanskelig å si utfra forskning at det er store forskjeller på trivsel og skoleresultater mellom store og små skoler. Det vi kan si fra forskning er at om man ikke endrer måten man jobber på eller møter barn og familier på, så er det ikke mulig å se forskjell på store og små skoler. Det er større forskjeller på skolekultur, enn skolestørrelse, om du vil.

Skolestruktur er mer enn skolebygg. Vi trenger ha en skolestruktur som gir skoleledere og ansatte gode betingelser for å skape gode skoler. Jeg tror derfor man må vurdere om kommunen trenger forskjeller i skolebygg å spille på.

Det er essensielt at vi setter søkelys på å skape en god skolekultur, der både barn og foreldre blir godt mottatt. Skoler må samarbeide effektivt med andre etater og internt, tilby et trygt miljø og ha høye forventninger til innsats, ikke nødvendigvis til sammenligning med andre. Store skoler kan absolutt være gode skoler, men det krever riktige betingelser.

Vi ser endringer i den samlede elevmassen på grunnskolen, som jeg er usikker på om skolene klarer fange opp på en god måte. Det meldes om stygt språk, trusler og vold på barneskolen. Tallene viser at omtrent 6 % av ungdommene sliter med å møte opp på skolen, mens det i enkelte områder på Østlandet er så mye som 20 % som har bekymringsfullt fravær. For videregående skole er situasjonen også alvorlig, med 15 % av elevene som har over 20 dager fravær per år. Dette understreker behovet for en fleksibel skolestruktur som kan tilpasses individuelle behov.

En viktig faktor å huske på er at det tar tid å bygge de kulturene vi ønsker. Jeg ble fortalt av en ekspert som har hjulpet store norske firmaer med endringskulturer, at de ikke ville gå inn i et slikt arbeid med mindre det ble satt av minst syv år. Dette illustrerer hvor lang tid det tar å bygge en varig og positiv kultur. Vi må ha dette i bakhodet når vi vurderer endringer i skolestrukturene.

Når vi diskuterer sammenslåing, er det viktig å vurdere hva som kan gå tapt dersom alle skoler blir store, sentrumsnære institusjoner med lite tilgang til natur og lekeområder. Hvordan ser det ut i et bygg det er godt å leve i? Skal det være et bygg eller skal det være flere bygg? Ensrettede skoler kan gi en homogen opplevelse som ikke nødvendigvis tjener alle elevers beste interesser.

Skolene skal være for hele befolkningen, og de trenger fleksibilitet til å tilpasse seg ulike behov. Kanskje det er på tide at vi snakker om en "elevbehovsplan" i stedet for en "skolebehovsplan"? Dette vil gi oss muligheten til å bytte skoler og tilby valg når elevenes behov ikke blir møtt.

Jeg oppfordrer dere, politikere, til å tenke utover de økonomiske og logistiske utfordringene ved sammenslåing. Vi må skape en skolestruktur som gir rom for mangfold og fleksibilitet, slik at alle elever får den støtten de trenger for å lykkes. La oss bygge skoler som ikke bare er økonomisk effektive, men også inkluderende og tilpasningsdyktige, skoler som virkelig reflekterer samfunnet vårt og dets behov.