Skattelotteriet: De fleste tjener for mye eller for lite

Mandag ble det klart at regjeringen har gjennomført sitt såkalte «skattelotteri» – ved å trekke ut 100.000 personer født mellom 1991 og 2006 til en forsøksording med lavere skatt. Fra 2026 vil disse kvalifisere for ekstra skattefradrag på lønnet arbeid.

Utvalget skal være tilfeldig trukket ut fra rundt 1,3 millioner personer. For de heldige dukker nyheten opp når de sjekker skattekortet for 2026.

Men for brorparten av de utvalgte er det umiddelbart ingen stor grunn til å juble:

Nærmere 60.000 av de 100.000 tjener per i dag enten for mye eller for lite til at fradraget reduserer skatten, får vi vite fra Finansdepartementet.

Ellen Reitan

Statssekretær i Finansdepartementet

– Noen vil ha for lav inntekt, mens andre vil ha for høy inntekt til å bli omfattet. De som ikke er trukket ut, vil følge vanlige skatteregler. På den måten får vi et vitenskapelig grunnlag for å se om flere unge kommer i jobb, forteller statssekretær Ellen Reitan via e-post.

Flere lesere har også tatt kontakt med VG og uttalt at deres «vinnerlodd» i trekningen burde gå til noen andre, siden de ikke får benyttet seg av muligheten. Men dette kommer ikke til å skje, ettersom tilfeldigheten er en del av forsøket.

– Nettopp at trekningen er tilfeldig, er nøkkelen til pålitelig kunnskap. Kunnskapen fra forsøket vil gi oss grunnlag for å beslutte om et arbeidsfradrag bør innføres permanent, påpeker Reitan.

Med andre ord er det en god grunn til at de som tjener for lite eller for mye også har blitt trukket ut, ettersom inntekten kan endre seg over de fem årene forsøket er planlagt å vare. Ett av spørsmålene dette vil gi svar på, er om noen vil tilpasse arbeidsmengden for å få rett til fradraget, påpeker departementet.

– Gir litt mer motivasjon

At det å betale mindre i skatt kan hjelpe på arbeidslysten, får vi i hvert fall vite av Thea Larsen (23) fra Sotra, som for tiden studerer sykepleie i Bergen. Hun har i hvert fall ett og et halvt år igjen av utdanningsløpet sitt – og selve studiesituasjonen gjør det vanskelig å tjene nok.

– Jeg jobber en del ved siden av studiet, men det er fortsatt ikke nok til å komme opp til grensen fordi jeg jobber mye gratis i praksis som en del av skolen. Men det gir jo litt mer motivasjon, kanskje for å ta på meg noen ekstra vakter eller jobbe mer en sommer, forteller Larsen.

Det kommer likevel an på om det faktisk er mulig å komme over grensen for når skattefradraget slår inn, som ligger på omtrent 210.000 kroner. Derfor er hun slett ikke sikker på at hun får utnyttet dette før hun er ferdig med å studere. Eller i det hele tatt, hvis hun velger å gå for en masterutdanning etterpå.

– Det er jo nesten litt urettferdig at jeg får en slik mulighet i stedet for andre, når mine inntjeningsmuligheter de neste årene uansett er begrensede, forteller hun til VG.

Likevel vil dette ganske sikkert lønne seg for Larsen. Ordningen skal jo etter planen vare fra neste år og ut 2030, og det vil i normale tilfeller bety at hun kan nyte godt av sitt «vinnerlodd» i minst ett år eller to likevel.

Håper på å spare litt mer

En av de som nesten tjener for mye for å få fradrag er Andreas Øverland (27) fra Nes i Akershus. Han har jobbet en stund, og forteller at han takket være «lotteritrekningen» vil kunne betale noen tusenlapper mindre i skatt for 2026 enn han ellers ville gjort.

Han tror at det å senke skattetrykket vil kunne bidra til å få flere unge ut i jobb.

– Jeg begynte jo å jobbe da jeg var 18 – eller før det også, for jeg hadde jo sommerjobber – og synes skattesatsene i Norge har vært veldig høye. Med tiltak som dette vil jeg tro flere unge vil komme seg ut i jobb og få arbeidserfaring, sier Øverland.

Andreas Øverland Foto: Privat

For seg selv tenker han at fradraget gir en liten fordel fremover.

– Altså, det er jo et lotteri, så det er jo på en måte flaks inn bildet her, men jeg synes det er greit. Det gjør at jeg kan sette av litt mer til sparing, og kanskje komme meg litt kjappere ut i boligmarkedet.

Men akkurat hvor lenge Øverland får nyte av ekstra sparing takket være denne ordningen er et annet spørsmål. Han nærmer seg som nevnt den øvre grensen for ekstra arbeidsfradrag. Dersom inntekten passerer 657.000 kroner, får han ikke lenger noen ekstra skattefordeler.

– Sett opp fast overføring

For de som er heldige nok til å bli valgt ut, har Skatteetaten beregnet hvor mye mindre skatt de vil betale i 2026 – gitt at inntekten ikke endrer seg nevneverdig fra i år.

Men det virker som om noen ikke helt har forstått hvordan dette fungerer. Her er det ikke snakk om å få en viss sum «penger tilbake», som er tilfelle dersom vi har betalt for mye skatt et år. Det vi snakker om, er at de utvalgte vil betale så og så mye mindre skatt i 2026 enn de ellers skulle ha gjort.

Skatt må du stadig betale – men for hver måned vil lønnskontoen få noen hundrelapper eller i beste fall tusenlapper mer enn vanlig. Problemet er bare at disse «bonuspengene» fort kan forsvinne i det generelle forbruket.

I den forbindelse har Dine Pengers økonomijournalist Astrid Dalen et par sparetips.

Astrid Dalen

Økonomijournalist i Dine Penger

– Dette er vel i hovedsak snakk om relativt unge folk som ennå ikke har etablert seg med bolig, så jeg tenker kanskje først og fremst sette av pengene til boligsparing, fortrinnsvis BSU slik at man også får utnyttet skattefradraget der. Ønsker man å ha pengene mer tilgjengelig dersom behov skulle oppstå, vil det være fornuftig å sette det på en sparekonto som du ikke har så lett tilgang til, sier Dalen.

Dessuten er det mulig å sette opp faste overføringer i banken, så man ikke trenger å tenke på det.

– Siden det er snakk om en viss månedlig sum du får «ekstra utbetalt» på grunn av fradraget, kan det være lurt å sette opp en fast månedlig overføring til BSU eller spare-/bufferkonto – eller aksjesparekonto om du har lengre sparehorisont. Det kan for eksempel være dagen etter lønnsutbetaling. Da rekker du ikke så lett å bli fristet til å bruke pengene, forteller Dalen.