Skattejoker Nord? Aftenposten vil kanskje innse at den møter seg selv i døren.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil teste arbeidsfradrag for unge. Aftenposten var på lederplass negativ til forsøket. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Man kan ikke rope på kunnskapsbasert politikk og samtidig latterliggjøre den sikreste og billigste veien frem til kunnskap på dette området.

Debattinnlegget er skrevet av forskergruppen som har utredet forsøksordningen på oppdrag fra Finansdepartementet. Navnene listes opp under artikkelen.

Tirsdag sendte regjeringen på høring et forsøk med et arbeidsfradrag for unge. Reaksjonene var blandede. En av de mest negative var Aftenposten på lederplass, til tross for kjærligheten til den såkalte utredningsinstruksen.

Et arbeidsfradrag gir mindre skatt på lave og moderate arbeidsinntekter. Dette gir en økonomisk «gulrot» for å søke arbeid heller enn trygd.

Håpet er at arbeidstilbudet skal øke, men forskningen gir ikke klare svar. Vi har lite erfaring eller kunnskap som kan fortelle oss hvor mye et arbeidsfradrag vil øke arbeidstilbudet. Før vi har gjennomført et forsøk med arbeidsfradrag, er økt arbeidstilbud kun et håp.

Ja, det er komplisert

Arbeidsfradraget kan også føre til at de som er inne i arbeidsmarkedet, endrer sin arbeidsinnsats. Noen vil både få lavere skatt i gjennomsnitt og lavere skatt på den siste kronen de tjener (marginalskatt). Andre får lavere gjennomsnittskatt, men høyere marginalskatt.

Komplisert? Ja, det er det. Ulike effekter trekker i ulike retninger for ulike folk, og forskningslitteraturen er såpass sprikende at totaleffektene er vanskelig å anslå. Skal utformingen baseres på kunnskap, og ikke kun tro og håp, må vi derfor gjennomføre forsøk.

Et forsøk vil også gi viktig innsikt for dem som uansett ønsker arbeidsfradrag som skattelette. Det finnes ikke ett arbeidsfradrag. Det kan utformes på mange ulike måter – størrelse, innfasing og utfasing. God utforming krever kunnskap.

Kontrollert forsøk

Det mest kontroversielle er forslaget om at fradraget, i en forsøksperiode, skal tildeles tilfeldig. Vi forstår at dette er uvant og reiser motforestillinger. Det er fint om vi kan få en offentlig debatt om dette.

For å lære om effektene av et arbeidsfradrag må vi sammenligne mottagerne med noen andre, og disse må være like hva mottagerne hadde vært om de ikke hadde fått fradraget.

Den eneste måten vi helt sikkert kan få til dette på, er ved tilfeldig tildeling i et kontrollert forsøk. En slik tankegang gjennomsyrer utprøving av nye metoder på mange andre områder. Metoden er på ingen måte ny, men har vært brukt i over 250 år. Det som er nytt, er å gjøre et slikt forsøk på skatteområdet.

Møter seg selv i døren

Vi oppfordrer dem som i dag satte kaffen i halsen, til å fylle koppen på nytt, trekke pusten og tenke seg om en gang til.

Mange av dem som allerede er for et arbeidsfradrag, vil forhåpentlig innse: 1. at effekten av et arbeidsfradrag henger på mange ukjente størrelser knyttet til arbeidstilbudsresponser, og 2. at det ikke finnes ett arbeidsfradrag, men mange ulike varianter.

Vi trenger kunnskap om effekten på ulike deler av arbeidstilbudet for å utforme fradraget best mulig.

Aftenpostens lederskribent og andre kunnskapssøkende som kritiserer regjeringen for å gjøre skattepolitikken til et lotteri, vil kanskje innse at de møter seg selv i døren. Man kan ikke rope på kunnskapsbasert politikk og samtidig latterliggjøre den sikreste og billigste veien frem til kunnskap på dette området.

Simon Bensnes, Frischsenteret

Øystein Hernæs, Frischsenteret

Morten Håvarstein, Norwegian Fiscal Studies ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo og University of Chicago

Simen Markussen, Frischsenteret

Magne Mogstad, Norwegian Fiscal Studies ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo og University of Chicago

Oddbjørn Raaum, Frischsenteret

Gaute Torsvik, Norwegian Fiscal Studies, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo